Sjarkflåtens rolle i et framtidig kvotesystem

Det er derfor utopisk å tro at sjarkflåten kan ivareta de samlede norske fiskeriinteressene.

Ole-Johan Rødvei

ÅPNES Troms Høyre mener derfor at det bør åpnes for strukturering også av flåtegruppen under 11 meter, samtidig som en fjerner samfiskeordningen.  Foto: Stian Jakobsen

debatt

Troms Høyre er enig i at sjarkflåten har spilt, og fortsatt skal spille en viktig rolle i norsk fiskeripolitikk. Sjarkflåten er særdeles viktig for å opprettholde kystnære fiskeriarbeidsplasser og industrien på land i mange samfunn langs kysten er avhengig av en lokal sjarkflåte som kan forsyne den stedlige industrien med råstoff.

Likevel mener Troms Høyre at også sjarkflåten, det vil si fartøy i den minste flåtegruppen også må gis mulighet til modernisering og fornying. Dette kan enklest gjøres ved at denne flåtegruppen på samme måte som for de andre gruppene gis mulighet til strukturering. Selv om det også i flåtegruppen under 11 meter finnes fartøy som er moderne og sikrer kvalitetsmessig fiskeri, så er det et faktum at en rekke av disse er gamle fartøy, som nå ligger ved kai og er «samfiskebåt».

Troms Høyre mener derfor at det bør åpnes for strukturering også av flåtegruppen under 11 meter, samtidig som en fjerner samfiskeordningen. Dette vil gi nødvendige incentiver for modernisering av flåtegruppen, noen som også vil virke positivt på rekruttering av ungdom til fiskeryrket. Troms Høyre er enig i at sjarkflåten er en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere, men da må også fasiliteter ombord være tilpasset det som er dagnes krav til en moderne arbeidsplass, og slik framstår per dato ikke store deler av dagens sjarkflåte, med noen hederlige unntak. Fra 2020 er det et nytt krav om at «samfiskebåtene» skal ha «linjetegninger», noe som vil stille store krav og gi betydelige kostnader for en rekke av disse rederne som har en produktiv flåte liggende ved kai, uten å reelt sett være deltaker i fisket.

Derfor er Troms Høyre ikke av den oppfatning at hoveddelen av den aktive flåten er godt rustet for framtiden, uten at det gis mulighet for strukturering. Troms Høyre foreslår derfor at en starter med strukturering med en kvotefaktor i den minste gruppa, og så får en vurdere om dette skal økes etter hvert. Dette på samme måte som ble igangsatt for flåtegruppen 11-15 meter i sin tid. Troms Høyre foreslår videre at en vurderer en overgangsordning på 3 år der strukturkvota ikke avkortes med 20 prosent. Dette vil gi incentiver til at flåten struktureres og moderniseres uten tap av kvotegrunnlag. Samtidig bør fartøy som er på samfiskeordningen kreves aktivisert innenfor den samme treårsperioden. En sjark med dobbel kvote vil sannsynligvis fortsette å levere sin fangst der den alltid har gjort, og neppe være en stor kilde til oppkjøp av større redere i større fartøygrupper.

Det vil gi større grunnlag for å være to mann ombord, noe som øker sikkerheten, det sosiale ombord og det faktum at båten får en mere effektiv drift, som gjør at det landes andre typer fisk enn bare torsk. I så måte vil dette virke positivt som rekrutteringsarena for unge som ønsker å tre inn i fiskeryrket.

Sjarkflåten i Norge representerer omlag 20 prosent av de norske fiskeriressursene. Det er derfor utopisk å tro at sjarkflåten kan ivareta de samlede norske fiskeriinteressene. Dette er det stor kystflåte og trålerflåten som bidrar til.

Fangstallene viser at gruppa med hjemmelslengde under 11 meter, fisker en svært liten del av gruppas sei- og hysekvote. De siste årene har fangst av torsk skjedd svært nært land, noe som må karakteriseres som en svært spesiell situasjon. Det har derfor vært enkelt å ta den tildelte torskekvote, nesten uansett tilstand på båt og mannskap.

En ekstrem tilgjengelighet til torskefisket vil neppe vare, og når denne tilgjengeligheten blir på historisk normalnivå, vil dagens flåte ha utfordring nok med å lande tildelte torskekvote, og store deler av flåten er lite egnet til å ta opp gruppas sei- og hysekvote.

Dette vil trolig om kort tid, føre til et økt press på å flytte (permanent) mesteparten av gruppas sei- og hysekvote oppover til andre flåtegrupper. I dag er det fartøy med hjemmelslengde under 11 meter, men med faktisk lengde mellom 11 og 15 meter som i hovedsak er aktive i sei- og hysefisket, og som er, til dels godt egnet til å fiske andre fiskeslag enn torsk.

Dette er også et argument for å innføre mulighet for strukturering også av den minste flåtegruppen for at også den tradisjonelle sjarkflåten skal kunne bli mer effektiv og konkurransedyktig innenfor den samlede norske fiskeflåten, slik at det også i framtiden skal kunne være bærekraftige fiskerier i den aller mest kystnære delen av vår fiskeriflåte.