Er offentlig bussdrift viktigere enn drift av flyambulanse? Spørsmålet er berettiget når vi vet at det offentlige ved fylkeskommunene legger til grunn virksomhetsoverdragelse i sine bussanbud mens Luftambulansetjenesten, eid av våre fire helseforetak, ikke gjør det samme.

Når virksomhetsoverdragelse er lagt til grunn, vet de ansatte at deres jobb, lønn, pensjon og øvrige arbeidsbetingelser blir ivaretatt om deres nåværende arbeidsgiver skulle tape anbudet. Anbudsvinner forplikter seg til å akseptere overgang for alle ansatte som helt eller delvis har vært involvert i den konkurranseutsatte aktiviteten. I ettertid kan imidlertid anbudsvinner kjøre ordinære nedbemanningsprosesser etter gjeldende regelverk hvis bedriften får flere arbeidstakere enn det som trengs for å drive aktiviteten.

Som tidligere adm. direktør i et stort busselskap er jeg godt kjent med anbud i denne sektoren. Jeg har erfaring med både å vinne og tape anbud, og kan underskrive på at anbudsprosesser er svært krevende for alle involverte parter; det være seg anbudsgiver, tilbydere og ikke minst de ansatte, som omfattes av de ruter og aktiviteter som konkurranseutsettes. Det er derfor uforståelig at regjeringen via sine helseforetak og Luftambulansetjenesten ikke legger til grunn virksomhetsoverdragelse og dermed i større grad sannsynliggjør en sømløs overgang når man konkurransesetter en så livsviktige tjeneste som flyambulansedrift.

Lønn, pensjon og andre arbeidsbetingelser utgjør i mange sektorer de største variable kostnadene. Lufttransport hadde helt klart en stor konkurransemessig ulempe ved å være et veletablert selskap med fastlåste lønns- og pensjonskostnader. Dette dokumenteres godt ved at anbudsvinneren Babcock Scandinavian Air Ambulanse AB (BSAA) etter sigende hadde et tilbud 300 milllioner kroner lavere enn Lufttransport for en periode på seks år, eller 50 millioner kroner lavere pr. år. Det er mye penger.

Ved å søke jobb hos BSAA må de ansatte i Lufttransport akseptere en langt lavere lønn enn det de har i dag. I pressen er det nevnt ca. 20 prosent. En så kraftig nedgang i lønn vil for de fleste av oss være krevende. Derfor er det naturlig at flyvere og andre ansatte sonderer arbeidsmarkedet og forlater Lufttransport til fordel for selskaper, som kan tilby dem akseptable betingelser.

Det er likeledes forståelig at en fremtidig usikker arbeidssituasjon skaper frustrasjoner, som gjør at flyvere føler seg «unfit for flight» og sykemelder seg. Dermed settes mange fly ut av drift. At ansatte forlater selskapet og mange ikke ser seg i stand til å fly, skaper en umulig driftssituasjon for Lufttransport, som har meldt fra til sin oppdragsgiver at man ikke er i stand til å opprettholde normal drift fremover.

At en slik situasjon kunne oppstå, burde myndighetene og Luftambulansetjenesten ha forutsett. Derfor har man nå en livsviktig tjeneste, som ikke fungerer slik den skal. Det påhviler Luftambulansetjenesten et stort ansvar å sikre befolkningen en forsvarlig flyambulansetjeneste fremover. Ved bruk av virksomhetsovedragelse ville mye av problemene vært unngått, men til en høyere pris.

- At ansatte forlater selskapet og mange ikke ser seg i stand til å fly, skaper en umulig driftssituasjon for Lufttransport, som har meldt fra til sin oppdragsgiver at man ikke er i stand til å opprettholde normal drift fremover, skriver Martin Eliassen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB Scanpix