På den 1. mai gjorde jeg i alle fall to fornuftige ting — jeg heiste flagget, og jeg skrev et surkebrev til fylkespolitikerne. Selvsagt ingen svar ei uke etterpå — det gjelder å ikke reagere for kjapt! Det kan ha to årsaker: Enten er saka for liten for dem. Eller så er de pinlig berørt over hva de selv har stelt i stand.
Om det kommer et svar? Time will show! Her er i alle fall brevet som ble stilet til fylkesrådet, med kopi til vår ordfører:
Her jeg sitter velsituert i Vangsvik Vest er jeg og mine naboer i ferd med å bli avskåret fra omverdenen. Årsaken er fylkeskommunens handlekraft, og dernest totale mangel på å følge opp konsekvensene av nevnte handlekraft. Tilstanden til fylkesvei 225 generelt tør være vel kjent både for fylkespolitikere og Statens vegvesen. Denne henvendelsen gjelder spesifikt den siste kilometeren av nevnte strekning.
Denne kilometeren har fått en stadig dårligere forfatning de siste årene. Stikkrenner er mer og mer nedkjørt, og dekket er så som så. Nå i vår har det toppet seg med at det ca 400 meter fra veienden kun er 50 prosent av veibredden som er operativ. Og prosenttallet er stadig synkende — i dag kommer man seg så vidt forbi med bil.
Årsak? Fylkeskommunen har tidligere delt ut oppdrettskonsesjoner med rund hånd, heriblant flere konsesjoner til Salmar Nord i tilknytning til Solbergfjorden. Dette foretaket benytter ei gammel dampskipskai til å skipe ut nødvendig utstyr til sine lokaliteter. Fram til denne kjøres det med stadig tyngre lastede trailere, for lossing av utstyret ved kaia. Bilen losses på fylkeskommunens snuplass med truck, en snuplass ellers brukt til parkering av anleggenes ansatte. Kaia ville ikke ha tålt at traileren rygger ned på den.
Noe må skje med veien, og det rimelig raskt. Det er ikke annen tungtrafikk som foregår her, unntatt bilen til Senja Avfall som besøker oss annen hver uke, og det har den gjort i årevis før Salmar kastet sine øyne på Solbergfjorden og dens kvaliteter som resipient. Således er det Salmar Nord med sine leverandører som har ført til veiens havari. Det skulle ikke forundre meg om Salmar Nord henvender seg til fylkeskommunen for å få reparert den veien som de selv nærmest har destruert (kanskje så har skjedd allerede?).
Det er oss som oppsittere, og skattebetalere, revnende likegyldig hvor pengene blir hentet fra! Og ikke kom med den banale forklaringa om at alt ordner seg bare vi får ny regjering — den har vi hørt før! I denne saka er det utført ei kriminell handling på offentlig eiendom, og det kan ikke være tvil om at fylkeskommunen i høyeste grad er medskyldig! Kriminell? Ja, fordi Statens Vegvesen har bedt oss si ifra når tungtrafikken er på besøk, så vil de sende ut sine folk med vekter.
Skjønt dette siste synes unødvendig. Alle kan med selvsyn registrere at veien ikke tåler den belastning den er utsatt for. Logikken har da enda ikke forlatt oss! Igjen oppfordres veieier om å bringe til torgs givende løsninger. Vi skriver 2018, og det er ikke et tvilsomt forlangende at vi i framtida kan opprettholde kontakten med den øvrige sivilisasjon. Vel og merke uten å bruke båt slik det ble gjort i storkommunen Tranøy for ett til to hundre år siden. Da var Solbergfjorden ferdselsåre, og dekkets kvalitet var velkjent for alle reisende.
Enhver beskjed om mulige tiltak, helst av positiv art, kan gis til undertegnede — enten pr brev eller mail! Vi antar at Tranøys ordfører også vil bli henrykt over å motta et positivt budskap her.
