Torsdag 3. mai hadde Stortinget muligheten til å ta sin del av ansvar for utfordringene med det gigantiske vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i landet på over 60 milliarder kroner, av det nærmere åtte milliarder i Troms og 20 milliarder i Nord-Norge. Denne muligheten hadde man da Stortinget behandlet representantforslaget om etableringen av et nasjonalt program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveger fra Senterpartiet. Stortingsflertallet bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF valgte å ikke ta sitt ansvar, men bare å be regjeringen kartlegge behovet og komme tilbake til det i rulleringa av Nasjonal Transportplan i 2021. Det framstår dessverre som en pinlig ansvarsfraskrivelse.
Både fylkeskommunene og Statens Vegvesen har mer en nok dokumentasjon på tingenes tilstand på landets fylkesveger, og ikke minst problemene det skaper for lokalsamfunn og næringslivets, og hvilke strekninger som må prioriteres. Det å bruke kartleggingsbehov som unnskyldning for ikke å ta sitt ansvar nå, det holder bare ikke. Regjering og storting vet dette utmerket godt, men flertallet velger altså å ikke ta kjente fakta innover seg og gjøre noe med det snarest.
– Framstår som en pinlig ansvarsfraskrivelse
Siden 2014 har de tre nordnorske fylkeskommunen vært krystallklare ovenfor regjering og storting på at etterslepet på fylkesvegene er den største hindringen for fortsatt sterk positiv nærings- og samfunnsutvikling, og at et nasjonalt vedlikeholdsløft må på plass for å løse vedlikeholdsetterslepet. Det har mindretallet på Stortinget skjønt, og vi har etter hvert fått full støtte fra landets øvrige fylkeskommuner. Flertallet på Stortinget lukker øynene og framstår blind for at fylkesvegnettet er helt kritisk for landets mulighet til å nyte godt av all den verdiskapingen distrikts-Norge står for. Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveg i Troms, alt transporteres først over fylkesveg.
Det må være noe pinlig for regjeringsflertallets sine lokale og regionale politikere i Troms og landet for øvrig, at deres partier på Stortinget ikke lytter til hverken egne partiers tilslutning til vedtak i fylkesting om nødvendigheten av nasjonalt etterslepsprogram for fylkesveg nå, eller landets fylkeskommuners unisone krav i høringen på Stortinget 6. mars i år. Men heller ikke KS, Maskinentrepenørenes forbund (MEF) og Norges lastebileierforbund klare beskjeder om det samme tar man helt innover seg, når man tror at løsningen er å utrede dette fram til 2021.
Stortingsflertallet skyver nå problemet framfor seg til 2022, det rammer innbyggere, lokalsamfunn og næringsliv i hele landet, og nasjonen Norges vekstkraft. Dagens stortingsflertall legger opp til at det de neste fire årene ikke vil bli noen ytterligere løft for fylkesvegene og redusert vedlikeholdsetterslep på landets 44.000 kilometer fylkesveger, hvorav 3.000 kilometer i Troms.