Vi bor i en meget flott kommune som har vært preget av stor bolyst på grunn av gode kommunale tilbud, flott natur, gode fritidstilbud, dølakulturen, et unikt næringsliv, Forsvarets tilstedeværelse og god kommunikasjon til omverden. En «drømmekommune» å bo helt til rådmannen i Målselv fikk en «superglup ide» ved å innføre en særdeles høy eiendomsskatt.
Innføringen av en relativ høy eiendomsskatt har skapt «høye kneløft» i befolkningen som igjen har bidratt til at positiviteten og bolysten i befolkningen har sunket betraktelig. Skattlegging av befolkning i Målselv med høy eiendomsskatt, minner meg om kirkens skattlegging og utarming av de fattige i Norge i gamle dager
Tillit til de som legger premissene for bolysten, gir trygghet til oss som bor i kommunen, som igjen skaper trivsel i lokalsamfunnene der vi bor. Det må være «ledestjernen» til våre folkevalgte når Målselv kommune skal utvikles for fremtiden. Basisfunksjonene med alt som er lovpålagt, er godt utbygd og fungerer tilfredsstillende i kommunen. I tillegg har vi et unikt næringsliv med gode og trygge arbeidsplasser, et velfungerende foreningsliv med idrett, kultur og andre tilbud til befolkningen som skulle tyde på at det er stor bolyst i kommunen.
Denne trenden er nå i ferd med å snu ved at Målselv kommune har innført en relativ høy eiendomsskatt som slår usosialt ut, spesielt for de med lav inntekt, som minstepensjonister og aleneforsørgere. På grunn av dette er det flere som i utgangspunktet ønsker å etablere seg i kommunen, valgt å legge etableringsplanene på vent, det samme gjelder bygging av nye hytter i Målselv Fjellandsby. Næringsetablering kan vi kanskje bare drømme om når rammefaktorene for etablering blir knust av urimelig høy eiendomsskatt. For å opprettholde bolysten, må Målselv kommune redusere eiendomsskatten til et nivå som vi som innbyggere kan leve med, og på sikt fjerne den helt. I tillegg må kommunen bli en ja-kommune som preges av velvilje og god serviceinnstilling overfor innbyggerne, hytteeiere og potensielle næringsetablere i Målselv.
Høy eiendomsskatt, en utviklingshemmer? Det er betimelig å stille spørsmålet etter at kommunen har økt eiendomsskatten til et nivå som har fått innbyggerne til å protestere høylytt. Hvem vil etablere seg i en kommune som har fylkets tredje høyeste eiendomsskatt, hvor 13,2 prosent av den totale skatteinngangen kommer fra eiendomsskatten. Mener bestemt at nyetablerer som jobber i Målselv, vil etablere seg i nabokommunene Bardu hvor de betaler 1,4 prosent i eiendomsskatt eller Sørreisa som ikke har innført eiendomsskatt.
I Målselv Fjellandsby er det planlagt bygging av 1.500 hytter, men med «en hinsides» høy Eeiendomsskatt, tror jeg det vil ta ganske mange år før de blir bygget. Dermed vil den positive trenden som vi har hatt i Fjellandsbyen avta og kanskje ebbe helt ut. Potensielle næringsetablerere blir nok også skremt at en urimelig høy eiendomsskatt, det vil senke viljen til å etablere seg i kommunen.
Saksbehandlingen i kommunen er basert på 940 klager pluss noen fellesklager som er saksbehandlet i sakkyndig nemd. De som ikke har fått medhold i klagen i sakkyndig nemd har anket saken til klagenemda, dette gjelder 209 klager og noen fellesklager. Saksbehandlerne i begge nemdene er oppnevnt av kommunen. Det som er merkelig i saksbehandlingen er at kommunen har benyttet ESKAN som konsulenter i saksbehandlingen. ESKAN har lagt premissene for innkrevingen av eiendomskatten, hvordan kan de da delta med konsulentvirksomhet i saksbehandlingen? De fleste skjønner vel at her «passer bukken havresekken», hvor man ikke får uhildethet i saksbehandlingen. Jeg anser ESKAN som rimelig inhabil i klagesaksbehandlingen. Hva som skjer med de klagene som ikke får medhold i klagenemda er ikke vanskelig å spå, de havner i retten.
Ved en rettslig prosess antar jeg at kommunen vil tape noen saker, dermed må kommunen betale enda mer i saksomkostninger som igjen betyr tapte eiendomsskatteinntekter. Kanskje rådmannens forventede inntekter på 15 millioner blir «spist opp» av utgiftene i en rettslig prosess, dermed vil kommunen gå i underskudd i henhold til forventede eiendomsskatt-inntekter for 2018.
Folkevalgt politikere ble etter min mening overtalt av rådmannen til å benyttes seg av ESKAN i gjennomføringen av retaksering av alle eiendommene i Målselv. Det skjedde på det siste kommunestyremøtet like før jul i 2015. I forkant av møtet, var det kommet ut lite informasjon rundt eiendomsskatt-prosessen, dermed kom saken brått på våre folkevalgte og rådmannen fikk gehør for sitt forslag. Saken ble enstemmig vedtatt i kommunestyre, uten at det ble stilt detaljspørsmål rundt hele eiendomsskatt-prosessen, spesielt den økonomiske siden. At rådmannen forespeilet store inntekter av eiendomsskatt som kommunen kunne benytte som frie midler, var muligens grunnen til manglende detaljspørsmål fra politikerne.
At nær en tredel av innbyggerne i Målselv reagerte på høy eiendomsskatt, fikk politikerne til å engasjere i en liten tidsperiode, etter det ble det helt taust. Det kan ha sammenheng med saksbehandlingen av klagesaksbehandlingen i sakkyndig nemd.Klagesaksbehandlingen er nå over, og det er fortsatt helt taust hos våre folkevalgte, det forbauser meg som innbygger i Målselv. Når ordføreren blir spurt av en journalist i Folkebladet 13/4-18 om han kjente til utgiftene i eiendomsskattesaken, var svaret nei. Det tyder på at vår ombudsmann og høyeste tillitsvalgt ikke har riktig fokus på inntekter og utgifter i kommunen utover det han leser i tertialrapporter.
Kommunen har budsjettert med 15 millioner i eiendomsskatteinntekter for 2018. Hittil er det brukt 9, 2 millioner kroner på hele eiendomsskatt-prosessen, og dette beløpet vil stige til ti til 11 millioner før eiendomsskattesaken er avsluttet med behandlingen i klagenemda og mulige tapte saker i retten. Ti til 11 millioner i utgifter for å få inn 15 mil i eiendomsskatt er en særdeles dårlig bruk av skattebetalernes penger. Hadde et firma eller en privatperson gjort dette, har de gått konkurs. En total unødvendig sløsing av skattepengene våre som kunne vært unngått hvis rådmannen og politikerne har brukt litt mer sunn fornuft da de bestemte seg for å benytte et konsulentfirma i takseringen av våre eiendommer.
Som det er skrevet før, hvis kommunen har benyttet ligningsverdien på eiendommene våre med et påslag på 15-20 proent, ville vi som innbyggere ha godtatt den taksten uten altfor store protester. Jeg tror ikke at oppegående politikere, hvis de har kjent til totalsummen i utgiftene, hadde gått inn for å bruke ESKAN i takseringen og senere i klagesaksbehandlingen som konsulenter. Kommunen har bevilget inntil seks millioner kroner til ESKAN, dette beløpet er nå kommet opp i 7, 2 millioner, jeg tror at sluttsummen til ESKAN vil ligge i overkant av åtte millioner. En feilinvestering på 11 millioner for å få inn 15 millioner kroner høres ut som en god «røverhistorie», og er et direkte ran av våre skattepenger.
Det er helt uakseptabelt at kommunen forvalter og bruker våre skattepenger på denne måten. I tillegg basert på mange klager, mener vi bestemt at takseringen var et «makkverk» kun basert på utvendig taksering av boligmassen i kommunen.
Kardinalfeil i takseringen: Det er kun gjennomført en utvendig takst av alle eiendommene i kommunen. Innvendig faktor er basert på synsing av ESKAN, saksbehandlere i kommunen og sakkyndig nemd. Sonefaktor er basert på tilfeldigheter. Kommunen har ikke innført et bunnfradrag i takseringen, det har gitt en usosial profil på eiendomsskatten. Matrikkelbidrag var ikke i orden da takseringen startet. Grunnlaget for takseringen er utført av uautorisert personell
Litt flåsete skrevet har ESKAN og Målselv kommune brukt faktoren «Går det, så går det» i eiendomsskatt-prosessen og i saksbehandlingen i den hensikt å få mest mulig penger inn på eiendomsskatten. Heldigvis har noen oppegående mennesker i kommunen sett «galskapen» i takseringen og innføringen av en urimelig høy eiendomsskatt, ved å protestere, klage og få blest i pressen rundt innført eiendomsskatt.
Anbefalinger til Målselv kommune: Gjennomfør takseringen i henhold til gjeldende regelverkInnfør et bunnfradrag på 500.000 kroner. Vurder soneinndelingen slik at sammenlignbare eiendommer får samme sonefaktor. Beholde fritak på eiendomsskatt i fem år for nybygg. Ved neste taksering, bruk ligningsverdi pluss et lite påslag som grunnlag for eiendomsskatt, den er gratis. Sørg for at ESKAN ikke deltar i klagesaksbehandlingen. Bruk autorisert personell i takseringen. Vurder utfasing av eiendomsskatten, da skatten er usosial og er «skatt på betalt skatt».
Jeg venter i spenning på vedtaket i klagenemda for de 209 klagene som er registrert.
