I 19 år har vi hatt prøvedrift med sommerferge over Malangen. Det har til tider vært svært stygg kjøring, særlig til ferga til tross for at fartsgrensen i Botnhamn er 50 og 60. At ferga er lita og tar få biler med seg, gjør ikke situasjonen bedre. Ei stor nok ferge ville sannsynligvis redusert råkjøringa noe, da de fleste ville kunne bli med. Med ei lita ferge, som blir situasjonen i også i år, så kan jeg godt forstå at folk trør litt ekstra på i et forsøk på å bli med.
Men fotgjengere og syklister utsettes også for stor fare i møte med fartsfantomer på tur sørover. Skoleelever som ikke omfattes av skyssordningen må gå eller sykle til og fra skolen. Situasjonen for disse er farefull ellers òg, men faregraden øker i den tiden ferga går.
Strekninga Blomdalen-Jørstad, ca 600 meter, har etter hvert utviklet seg til ei yndet fartsstrekning. Her er oversikten relativt god, og her kan man i et heldig øyeblikk foreta forbikjøringer i svært høy hastighet. Jeg har sjøl vært vitne til rein hasardkjøring nettopp her. Jeg frykter for at det samme vil skje også denne sesongen. Antall reisende har økt år for år, og det er liten grunn til å tro at situasjonen har endret seg for kommende sesong.
Alle tiltak for å rå bot med råkjøringa må hilses med glede. Den nye politireformen har visstnok lagt noen tunge føringer for etatens arbeid, blant annet at politiet skal være meir tilgjengelig enn tidligere, være ute blant folk og drive forebyggende arbeid og rett og slett ligge meir på hjul enn før. La oss håpe at onkel politi også i denne saka kjenner si besøkelsestid.
Det er ikke å stikke under en stol at ferga har betydd en del for så vel Botnhamn som for resten av regionen. Vi har opplevd det reine rushet av turister, noe som har skapt liv og røre i heile bygda. For næringslivet i bygda er ferga over Malangen et stort pluss. Men bivirkningene av trafikken virker av og til skremmende, og man kan til tider være fristet til å spørre seg om det er verdt det.
Alt før ferga over Malangen startet, tok jeg opp dette med sikkerheten for bløte trafikkanter, og understreket nødvendigheten av gang- og sykkelstier fra fergeleiet til Husøykrysset. Jeg har også seinere tatt saka opp med fylkesråden, men ingen ting har skjedd. Jeg skjønner at det er mange om beinet. Men etter så mange år med sommerferge, synes jeg det er på tide med handling.
Jeg håper at kommunepolitikerne tar tak i saka og løfter den opp i systemet, slik at de som sitter på pengesekken, i stat og på fylket, skjønner at noe må gjøres og finner grunn til nødvendige omprioriteringer. Når man tenker på ei mulig heilårsferge over Malangen, så virker baksida av medaljen enda meir dyster.
