Klimavennlige fritidsaktiviteter er ingen tema når det gjelder motorferdsel i utmark. Her gjelder det samme «gnaget» om støy, stillhet og ro i terrenget. Nå er det på tide å sette dette i perspektiv når kommunene skal etablere løyper for rekreasjonskjøring (lystkjøring) i den samme naturen.

Hva bruker en familie ferie og fritid til når disse skal samles i ferie og høytider/langhelger? Mange reiser til Syden. Noen bruker campingvogner/bobiler, og andre igjen skaffer seg store båter/hytter på havet uten hensyn til størrelse på motorer. Alle disse kan forurense så mye de vil, da det ikke finnes begrensing på bruken av disse aktiviteter. Når det gjelder familiehytter på fjellet kommer begrensingene. Her presterer noen kommuner å begrense denne aktiviteten med et svært begrenset antall turer, inntil fem turer i året som er foreslått av Miljøkommunen.no. Hvorfor denne begrensingen?

Da vi var på hytta i påsken i 12 døgn var det tre hus som sto på sparebluss, med nedsatt varme uten øvrig forbruk. På hytta varmet vi vann på samme varmekilden vi varma opp hytta, kraftverket er solcellepanel. Vi spenner på oss skiene utafor hyttetrappa når vi skal på fjellet. Hjemme må vi kjøre i gjennomsnitt en mil for å komme til skiterreng. Vi sitter på en dispensasjon for skuter som vi enda kan kjøre ubegrenset med turer, så vårt forbruk er i år ca 30 liter bensin. Da er all veden i hus for et år fremover, vi fikk frakta opp alt utstyr også barnebarn, foreldre og besteforeldre.

Hvor langt kommer du med en bobil med et forbruk på 30 liter i året? Med en lystbåt som skal huse tre familier vil du neppe komme deg ut av havna før det er gått 30 liter drivstoff. Skal du til Syden kommer du knapt ut av rullebanen før du har passert årsforbruket av snøskuteren med klimagasser.Hvorfor er det ikke begrensinger på disse forurensinger? Hvorfor er det bare den mest bærekraftige fritidsaktiviteten, hyttelivet, som skal begrenses?

Skjønner ikke politikerne at dette skaper enorm frustrasjon og fortvilelse når vi nå har fått et regime som sitter med passeren på 2,5 km. fra nærmeste brøyta vei til hytta, uten tanke på hvor veien befinner seg eller om du kan sette en bil i fra deg på denne veien. Hvor du enn setter passeren må jeg forholde meg til minimum 4,5 km. vei da hverken jeg eller mine hyttenaboer kan benytte luftlinje som fremkomst vei.

I 40 år har vi hatt flere fylkesmenn og saksbehandlere på flere nivåer som har brukt både vett og skjønn når dispensasjonssøknadene skulle behandles. Nå har vi mista disse og fått erstatta disse med en ny generasjon paragrafryttere som har lest seg blind på juss. Sikkert skolerte folk med mye vett. Men for å sitere Arthur Arntzen som gjenga en kjerring fra sørfylket som prøvde å tilgi dumskapen til dieskolerte: «De mangla bare det lille vettet som skulle styre det store vettet».

Når saksbehandlere bare bruker makta si for å «tyne» innbyggerne sine, som i tillegg betaler lønna deres, må politikerne inn og hjelpe disse med i første omgang å fjerne denne idiotiske 2,5 km-grensa. Da får vi også en snøskuter utafor hyttene i beredskap i tilfelle det skulle oppstå en situasjon hvor en må raskt ned til vei. Vi så også Fylkesmannens miljøavdeling reaksjon sammen med en del fritidsorganisasjoner da Bardu kommune åpna skuterløype inn til Leina. Da klarte disse ikke å skjule politikken sin. Bardu kommune ved ordføreren har helt rett i at skal det drives politikk bør politikerene holde på med dette — ikke byråkrater, derfor bør dette tilsynet underlegges fylkeskommunen.

Hvorfor fortvile over en skuterløype på is når hele vannet flommer over med motorisert ferdsel med båt så snart isen er gått? Men så var det dette med vettet da...

- Når saksbehandlere bare bruker makta si for å «tyne» innbyggerne sine, som i tillegg betaler lønna deres, må politikerne inn og hjelpe disse med i første omgang å fjerne denne idiotiske 2,5 km-grensa, skriver Jens-V. Steinsund. Foto: Marius Birkeland