Forslag til arealplan for Tranøy er nå på høring. I planen er det igjen foreslått tatt inn to omstridte områder for lakseoppdrett, henholdsvis sørøst for Lemmingvær og på østsida av Stongodden. Disse er flytta og dreid litt i forhold til dem som ble avvist av kommunal- og moderniseringsdepartementet i forrige runde. Problemstillingene og konfliktlinjene knytta til å tillate oppdrett ved Lemmingvær og Stongodden har ikke endra seg.
Ved behandling i planutvalget ble det med fire mot tre stemmer (to fra Ap og min fra SV) vedtatt at disse lokalitetene skulle være med i forslaget som nå er ute på høring. Høringsfristen er 28. mai. Alle organisasjoner og enkeltpersoner er likeverdige til å komme med innspill til planen, enten man er tilskrevet eller ikke. Reaksjonene kan gjelde spørsmålet om oppdrettslokaliteter, utlegging av nytt hyttefelt på Frovågneset eller helt andre forhold i planen. Frovågneset, ble i møtet vedtatt tatt inn i planen, mot to stemmer. Jeg forventer at sakene om oppdrett og dette hyttefeltet vil skape debatt og føre til høringsuttalelser.
Denne artikkelen vil handle om de to foreslåtte lokalitetene til oppdrett og spesielt om argumenter som går på bærekraft og miljø. Hva var det som hindra planene for de to lokalitetene sist? Spissformulert kan man si at de i 2016 ble stoppa av kuler og krutt og av nødvendige krav for navigering, i og med at det var Forsvaret og Kystverket som hadde avgjørende innsigelser med henholdsvis krav til øvingsfelt og krav til farleder for båttrafikk. Slik kan det bli denne gangen også, men det er ikke lurt å kvile på at det skal slå til.
I konsekvensutredninga som er gjort for lokalitetene er fiskeressursene undervurdert. Fisk, reke, krabbe, skjell og det disse artene ernærer seg av, er ressurser som går i et tidsmessig uendelig kretsløp og fornyer seg selv. Forutsetninga er imidlertid at næringskjeden for disse artene ikke brytes av skitt, gift eller ødeleggelser av vekstområder. Her, i kanten av det store Vågsfjordbassenget, har man i generasjoner fiska torsk, sei, kveite, hyse og auar. Dette er et viktig oppvekstområde for disse artene. Auaren er på rødlista i kategorien sterkt truet, likeså er det med pigghå, som lokale fiskere sier at de har fått i garna sine gjennom tidene.
Området fra Lekangen og rundt Stongodden til Lemmingvær betegnes som et usedvanlig godt fiskehav, kanskje det siste vi har igjen etter at fisken er blitt mer eller mindre borte fra andre nærområder.
I flere tiår har oppdrettsnæringa gitt arbeid til folk i bygdene på Sør-Senja, og slik vil det fortsatt være. Sånn sett har denne næringa gitt samfunnsmessig bærekraft med mange positive ringvirkninger. Den økonomiske bærekrafta, i hvert fall gevinstene for oppdrettsselskapene, har lenge vært enorm. Men bærekrafta i naturen og miljøet er nå sterkt utfordra. Her er tålegrensa nådd. Det er grunn til å spørre om selskapene røkter sjøarealene våre med den nennsomheta som forventes av aktivitet som griper så sterkt inn i naturressursene. Oppdrett, slik det hittil har vært drevet, setter røffe merker i natur og miljø. Stonglandet, ja, faktisk hele Sør-Tranøy, er nå omringa av oppdrettsanlegg.
Det er en grunn til at vi har verneområder på Lekangsøya, i Stongodden og på Lemmingvær. Her er det en sårbarhet i naturen som vi er forplikta til å ta hensyn til. Flere og tettere oppdrettslokaliteter griper inn i betingelsene for at utsatte naturtyper på land med fugler, dyr og planter skal holdes i hevd. Dessverre er det slik at kunnskap om biologiske forhold lett settes til sides, eller man har rett og slett ikke relevant kunnskap. Eksempelvis viser sandstrendene på Lemmingvær, i Hofsøya og på østsida av Stongodden at det finnes korallrev i de nære havområdene. Disse er ikke kartlagt. Korallrev er ikke naturens pynt. De er klekkings- og oppvekstområder for fisk, smådyr og mange slag av mikroorganismer.
Naturmangfoldloven har et viktig føre-var-prinsipp. Her heter det: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha på naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet».
I slutten av september 2017 hadde kommunen ved politisk ledelse og administrasjon et møte, såkalt planforum, med fylkeskommunen, fylkesmannen, Forsvaret og Kystverket. I følge referatet fra dette, så har fylkesmannen sagt at kunnskapen om marint naturmangfold i området er relativt dårlig. Det vises også til at man i henhold til grunnkartlegging fra det såkalte Astafjordprosjektet ikke kan utelukke koraller. Fra fylkesmannen er dette fulgt opp med et utsagn om at det ikke har vært vanlig å kreve kartlegging av koraller.
I høringsrunden er det viktig å få fram den lokale kunnskapen om det som er i vann og på land rundt sørspissen av Senja. Jeg mener at tålegrensa for oppdrett i sjøområdene rundt Sør-Senja nå er nådd. Føre-var-prinsippet slår inn med stor kraft. Kunnskapen bak forslaget om å legge disse lokalitetene ut for oppdrett er for spinkel. Naturmiljøet rundt Stongodden og Lemmingvær står i fare. Nok er nok. Det burde også oppdrettsnæringa skjønne.
