Jeg var med på sluttmarkeringen 5. april av den nye kraftlinjen fra Ofoten til Balsfjord på Bardufoss Transformatorstasjon. Statnett har nå ferdigstilt og idriftsatt ny kraftledning mellom Ofoten og Balsfjord.

Ledningen vil være med på å sikre samfunnskritisk infrastruktur. Den er også svært viktig for å sikre at industrien i hele Nord-Norge får like muligheter for utvikling. Forsyningssikkerhet, beredskap og næringsutvikling er de tre sentrale kriteriene for utbygging av nytt strømnett, og den nye linje vil styrke alle de tre områdene.

En skal ikke så mange tiår tilbake hvor både privathusholdninger og næringsliv opplevde at mangel på overføringskapasitet gjorde at en ikke fikk gjort nødvendige moderniseringer. En måtte synligjøre at en hadde et reelt og legitimt behov for mer kraft, for å kunne få økt sitt bruk. Denne tiden er nå over. Vi har et fritt kraftmarked der mange selskap konkurrerer om å få oss som kunder.

Forsyningssikkerhet og beredskap må alltid være høyeste prioritet. Vi bor i en landsdel hvor været tar godt. Vi har sett flere eksempler på ekstremvær og stormer som har gitt strømutfall over kortere og lengre perioder. Det er uholdbart, både for oss som privatpersoner og for bedrifter. Det kan i verste tilfeller sette liv og helse i fare, og i mange tilfeller koster det bedrifter og samfunnet store summer. Derfor er det bra at denne linjen er på plass.

Imidlertid må noen ta ansvar for å gi oss de linjene som vi trenger for både å få «lys i husan» og nødvendig kapasitet til industrien vår. Og, som sikrer strømforsyning og beredskap samt legger til rette for næringsutvikling. Vi må ha et robust og framtidsrettet strømnett for å utnytte potensialet for nærings- og industriutvikling knyttet til på de rike naturressursene vi har her i nord. Store volumer av regulerbar vannkraft, ny fornybar energi som vind- og småkraft, store mineralressurser osv. Dette er ressurser som gir potensiale for verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser. Den nye linjen vil gi mulighet for å bygge ut ny fornybar energi i regionen. Her vet vi blant annet at Finnmark har store ressurser innen vindkraft.

I koblingen mellom fornybar energi, mineraler, industrikompetanse- og infrastruktur har vi skapt store verdier i Nord-Norge og resten av landet. Og det skal vi fortsette med. Det er ikke tilfeldig at vi finner en av de største konsentrasjonene av industri på Helgeland. Denne industrien ble bygd opp rundt de store kraftverkene som finnes i regionen. I dag ser vi en ny oppmerksomhet rundt denne typen kraftforedlende industri i Nordland.

Nedgangen i oljesektoren har satt fortgang i den økonomiske omstillingen vi nå er midt inne i. I denne omstillingen ser vi at nasjonal politikk igjen rettes inn mot å ta elkraften i bruk til industriutvikling. Fordi det er fremtidsrettet, ikke gammeldags. Fordi vi har verdensledende bedrifter som står i spissen for å energieffektivisere og utvikle ny miljøteknologi i sin produksjon. Enten det dreier seg om nye investeringer innenfor metall- og mineralindustrien eller lokalisering av ny kraftintensiv industri innenfor datalagring — dette ønsker vi oss mer av. Ved å få mulighet til å foredle kraftressursene i nord kan vi bidra med inntekter til stat og velferd, til lokalsamfunnet og ikke minst nye arbeidsplasser.

Vi ser nå at nye industrivirksomheter er under utvikling. I dette bildet ser vi også at det ikke er nok å ligge i et overskuddsområde av kraft eller ha et dimensjonert overføringsnett. Vi må også ha uttaksmuligheter for denne kraften, skal industrietablering kunne realiseres. Det er nok å nevne datasenter. Her har vi imidlertid en utfordring, der det offentlige har tatt på seg å sikre nok kraft, har staten en meget sterk tro på at dataoverføringslinjer er noe markedet selv kan ta ansvar for. Dette er nok riktig når vi kun tenker på de behovene som dagens innbyggere og næringsliv har.

Men om vi i nord også skal få del i den nye industrialiseringen med datasenter må staten være villig til å se disse to typene overføringskapasitet i sammenheng. Det gjøres ikke i dag, og selv om vi har fått i gang noen spennende etableringer, vil vi, om en ikke ser dette i sammenheng få aller fleste datasenteretableringene i utlandet og i de grensenære områdene på Sør- og Østlandet. Om det er Statnett som skal ta dette ansvaret eller om bør ligge de nye store regionene vet jeg ikke. Uansett må dette være et ansvar som det offentlige tar, på lik linje med å sikre oss nok kraft.

Et robust strømnett er nødvendig for å kunne elektrifisere viktige sektorer som olje/gass og transport. Det vil gi store reduksjoner i utslipp av klimagasser, og vil være nødvendig om vi skal levere inn mot forpliktelsen vi har og gå mot et lavutslippssamfunn. Når en fikk brudd på linjene nord om Ofoten for en tid tilbake måtte Melkøya utenfor Hammerfest være med på å sikre nok kraft i Troms og Finnmark. Dette gjorde at en måtte bruke gasskraft fra energiverket der for å sikre nok elektrisitet i regionen. Denne nye linjen reduserer risikoen for at dette vil skje i igjen.

Linjen vil også kunne være med på å sikre at nye utbygginger av olje/gass i Barentshavet blir forsynt med fornybar elektrisitet. Det har vært et mål over år at en i minst mulig grad skal bruke forurensende gasskraft til drift av petroleumsnæringen. For å få dette til er det derfor viktig at en fortsetter utbyggingen av denne linjen til Skaidi og derfra videre til Hammerfest. En fullt utbygd 420 kv linje helt fram vil kunne ha en stor miljøgevinst for hele Norge.

Vi må derfor se om vi kan bytte ut de fossile energikildene i størst mulig grad. Det at elbiler nå i stadig økende grad overtar for de fossile bilene er en utvikling vi alle er kjent med. Men mulighetene er store for å ta dette videre. De første el-fergene er allerede kommet. Avinor har et utviklingsarbeid knyttet til elektriske fly. Havner legger til rette for at både lasteskip, cruiseskip og Hurtigruten ASA går over til å bruke landstrøm når de ikke er på havet. Dette er ikke bare god regionalpolitikk, det er også viktig for at Norge skal kunne nå sine internasjonale forpliktelser i Paris-avtalen.

Fornybar kraft fra Norge er en del av det grønne skiftet. Vi har behov for kraft. Linjen fra Balsfjord er derfor kun en liten del i kraftsystemet, men en viktig del. Vi må sikre at kraften kommer helt fram til både havner, fergeleier, flyplasser og industribedrifter i tillegg til inn i hjemmene våre der vi bor. Vi må se at overføring av digital informasjon også sees i sammenheng med kraft, og vi må få et enda bedre regionalt samarbeid for å utnytte de mulighetene økt forsyningssikkerhet og kapasitet gir oss. Energipolitikken vi fører i Norge må derfor legge til rette for at vi kan bruke fornybar kraft til flere formål enn i dag, men som sagt: Vi må også få kraften fram til der vi har bruk for den. Her er denne nye linjen en viktig rolle.

- Vi må ha et robust og framtidsrettet strømnett for å utnytte potensialet for nærings- og industriutvikling knyttet til på de rike naturressursene vi har her i nord, skriver Arne Knutsen. Foto: Emil Løksås, Statnett