Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet, har i en rekke aviser under overskriften: «Kraftseier for Arbeiderpartiet» forsøkt å begrunne hvorfor Aps ledelse med han, som leder, og energipolitisk talsperson Espen Barth-Eide i spissen, har gitt regjeringen sin støtte til å innlemme Norge i EUs energibyrå Acer.
Dette betyr at
regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet, vil etablere en ny Reguleringsmyndighet for energi (RME) som ESA, EU og Acer skal forholde seg til. RME skal være uavhengig av norsk politisk kontroll. Acer gjør vedtak, sender til ESA, som skal gjøre samme vedtak, sender til norske RME, som er bundet til å gjøre samme vedtak. På denne måten lager regjeringen, finurlig nok, en transportrute som omgår norsk politisk kontroll.
Ja-til-EU-mannen Aps Espen Barth-Eide, saksordføreren i Stortinget, omgår spørsmålet om suverenitetsavståelse. Han foreslår å «stille krav». Men motstanderne i Ap som kan saken, og dem er det mange av, peker på at hans forsøk ikke er troverdig. De sier ganske riktig, at hans krav om fortsatt eierskap til norsk olje, gass og vannkraft er overflødig fordi Acer ikke gjelder eiendomsrett, men sjølråderett. Det vil si retten til suverent selv å bestemme hva norsk kraft skal brukes til. Norske styresmakter har ikke politisk styring når den blir utøvd via REM etter pålegg fra ESA og Acer.
Landets fremste juridiske ekspertise representert ved jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver har sterkt advart mot stortingsflertallets vedtak om suverenitetsavståelse. Energiprofessor Øystein Noreng gir i klartekst uttrykk for at en tilknyting til Acer er en svært dårlig ide. Han sier videre at gjennom gjennom Acer kan EU ta seg styringsmakt over maksimums-og minimumspriser, produksjonsvolum og senere nye inngrep.
I klartekst betyr dette at regjeringas vedtak, med støtte av Arbeiderpartiet, medfører overføring av makt og kontroll bort fra norske styringsmakter. Tilslutning til Acer gjennom ESA og RME er et skritt for å skaffe EU kontroll over infrastruktur, kabler og overføring. Ikke ved å eie, men ved å kontrollere bruk.
Det er liten tvil om at Ap-leder Jonas Gahr Støre og partiledelsen er på kraftig kollisjonskurs med LO, halve stortingsgruppa, en lang rekke fylkeslag og over 100 ordførere i Acer-striden. Det har vakt bekymring internt i Arbeiderpartiet. Det har ikke stått på advarsler, men Støre og partiledelsen har valgt å kjøre på.
Flere Ap-ordførere frykter krisevalg etter at partiet var med på å banke gjennom tilslutningen til EUs energibyrå Acer i Stortinget. Blant dem er ordfører i Farsund Arnt Abrahamsen. Han sier at dette er en veldig dårlig innledning til valgkampen i 2019 og avslutter med å si at vi har en ledelse i partiet og en stortingsgruppe som totalt overkjører den meningen som er ute i distriktet, ute i partiet og i industrimiljøene. Flere Ap-representanter i Stortinget med Martin Kolberg i spissen er også sterkt uenig med partiets omfavnelse av regjeringen i denne saken.
Jan Balstad, kjent fagforeningsmann og tidligere nestleder i LO, er også sterkt uenig med partiledelsens syn og sier at han frykter at EU-tilhengerne på Stortinget av strategiske grunner vil si ja til alle saker som knytter Norge tettere til EU.
Er det så at ingen støtter stortingsflertallets vedtak? Jo, ikke uventet: «EU gleder seg over norsk Acer-avstemning», sier Jean-Claude, presidenten i EU-kommisjonen,og fortsetter: «EUs energiunion står høyt på listen over de ti prosjektene til den sittende kommisjonen frem til 2019». Dette går frem av ABC Nyheter.
En skulle tro at partiledelsen i Arbeiderpartiet ville vokte seg vel for på nytt å neglisjere/overkjøre velgerne, i viktige saker der motstanden og engasjement er så til de grader stor, ikke minst blant egne velgere. Historisk lave meningsmålinger for Arbeiderpartiet, ikke minst i vår landsdel, burde være en nyttig lærdom å ta med seg.
Aps evaluering av siste valg konkluderte jo også med at partiledelsens omfavnelse av den blå-blå regjeringens forslag i Stortinget i viktige saker som langtidsmeldingen om Forsvaret, regjeringens mange forslag om sentraliseringsreformer og saker av stor betydning for distrikts-Norge, var sterkt medvirkende til Aps svekkede oppslutning.
Min erfaring er at Arbeiderpartiet har utrolig mange dyktige og innsiktsfulle velgere med stor kunnskap om de fleste tunge politiske sakene som er til behandling i Stortinget. Når de ikke blir lyttet til, men direkte overkjørt, er det ikke det minste merkelig at velgerne blir frustrerte og mister tiliten til partiets ledelse. Flere går også til det drastiske skritt å melde seg ut av Arbeiderpartiet.
Dette er ingen ønsket situasjon for Senterpartiet. Skal vi klare å få skiftet ut denne blå-blå- regjeringen kan ikke Ap-ledelsen føre en politikk som viser en oppslutning like i overkant av 20 prosent. Nå tror jeg velgerne forventer at partiledelsen tar grep som gir oss en ny regjering.