Et langt kommunestyremøte i Lenvik kommune er over. På kvinnedagen hadde vi møte til klokken 23.15 på kvelden. Uforsvarlig lenge, synes jeg. Det sier seg selv at kvaliteten på debattene og graden av engasjement begrenser seg når man går inn i tolvte time.
De lange timene vi brukte på kontrollutvalgssakene i begynnelsen av møtet var likevel nødvendige. Det verste vi kan gjøre når vi er i en krevende situasjon er å tie. Sånn som overraskende mange kommunestyrerepresentanter valgte å gjøre. De borgerlige var skremmende stille under behandlingen av forvaltningsrevisjonsrapporten fra KomRev Nord. En av representantene tok ikke ordet i møtet for noe annet enn å påpeke en formalfeil om å korrigere klokkeslettet i en skjenkebevillingssak fra «24.00» til «00.00». Det forteller noe om engasjementet i det øverste politiske organet i kommunen.
Omdømmet vårt og tilliten fra folket står i fare, og vi kommer til å måtte jobbe beinhardt for å bygge det opp igjen. Den beste måten vi gjør det på er å være ydmyke, beklage, legge oss flate og ikke minst sørge for at de feilene som er påpekt i rapporten aldri skal få lov til å skje igjen. Det er en helt annen strategi enn den Ordføreren har lagt seg på. For når jeg ser hvordan Ordføreren har ordlagt seg i helsekjøpssaken og legger det sammen med det fokuset som har foregått fra administrasjonen på enkeltpersoner, så er jeg usikker på om vi er rustet til å håndtere noe så stort. Det er forferdelig å være vitne til måten den tidligere innkjøpssjefen har blitt behandlet av sin tidligere arbeidsgiver.
Kommunen har nærmest gått i krig mot ei anerkjent avis, ordføreren har snakket ned sitt eget kontrollorgan, og på kommunestyremøtet i desember ble det varslet fra ordføreren om at man nå skulle vurdere å få noen andre enn KomRev Nord til å utføre revisjon i kommunen vår. Alt dette samtidig som forvaltningsrevisjonsrapporten var under arbeid. Det er en behandling av folk som jeg ikke kan stå inne for og som jeg ikke godtar. Vi må ta noen betydelige grep hvis vi skal være en god kommune for alle, og da forventet jeg at vi skulle starte med denne saken. Vi kan ikke drive en kommune med trusler og ukultur. Det ble som det ble. 16 av 31 representanter i kommunestyret i Lenvik synes at Ordføreren har gjort en god jobb i saken om den omfattende forvaltningsrevisjonen. Frp, Høyre, SP, KrF og nylig frittstående representant Elisabeth Rognli synes ikke Ordføreren har gjort eller sagt noe galt. De godtar at Ordføreren har snakket ned sitt eget kontrollutvalg, at han har bagatellisert omfanget av saken, og at han har gått langt i å blande seg inn i en veldig omfattende sak. De synes også at man er helt habil til å stemme i en sak der man selv er nevnt i rapporten fordi man har tatt seg friheter man strengt tatt ikke har. Deretter fikk Ordføreren også være med på å bestemme om han skal gi kritikk til seg selv. Ironien er stor, både i behandlingen av saken i forkant av møtet, men også under møtet.
Forvaltningsrevisjonsrapporten er tydelig. Den understreker at dette er alt annet enn en «ikke-sak», en «glipp» eller en sak som er håndtert på en riktig måte. Det er en alvorlig sak, det er mer enn en glipp, og det er snakk om mange millioner av skattebetalernes penger som ikke er blitt håndtert på en forsvarlig måte.
Man kan ikke la feigheten rå i sånne saker. Vi må tørre å gjøre det som er ubehagelig. Kritikk til Ordføreren er på sin plass. Det er berettiget og ikke en del av et politisk spill. Det handler om å ta ansvar, være ydmyk og måtte beklage. Tre viktige egenskaper en ordfører bør ha.
Jeg er opptatt av å gå videre. Av å være en del av en konstruktiv gjeng som ser fremover. Men for å gå videre må vi jobbe sammen. Og det blir ikke lett hvis over halvparten ikke ser utfordringen i måten denne saken har blitt behandlet på. Dette markerer på mange måter starten på slutten av kommunen vår. Kommunens innbyggere og ansatte fortjener bedre enn politikere som ikke tørr å gjøre en skikkelig jobb. Den nye kommunen fortjener en frisk og ny start der ballasten vi har i Lenvik er ordnet opp i og håndtert på en god måte.
Jeg håper vi kan ta vårt ansvar som folkevalgte og sørge for at veien videre blir bedre enn den vi har lagt bak oss.