Reiselivet på Senja/Lenvik fastland og regional næringsplan

Bør opprette reiselivsfond

Så får håpe at den danske humoristen Storm P sitt lakoniske visdomsord, «Det viktigste med en plan er å vite hvor du har lagt den», ikke blir til sannhet.

Tore Moheim

STØTTE - Slik økonomisk støtte vil hjelpe næringen til å ta raske og markante steg framover i satsingen på å realisere Senja og Lenvik fastland sitt unike potensial som et attraktivt og varig reisemål, skriver Tore Moheim. Her fra Hamn i Senja.  Foto: Reidar Ingebrigtsen

debatt

Folkebladet hadde 27. februar et oppslag om en regional næringsplan som nylig ble lansert av kommunene i Midt-Troms. Planen har en tidshorisont på fem år (2018-2022), med en ambisjon om at Midt-Troms skal bli en av Norges meste spennende vekstregioner. Den slår fast at de viktigste næringene i regionen skal være forsvar, reiseliv og sjømat, med blant annet rekruttering og kompetanse som virkemidler for å nå målsettingen.

Reiseliv/turisme er en samlebetegnelse for virksomheter som har tilknytning til ferie- og fritidsreiser. I videste forstand defineres reiseliv som en rekke selvstendige næringer som til sammen dekker etterspørsel for reisende utenfor deres faste bosted. Reiseliv omfatter dermed også forretningsreiser, seminarer, studiereiser, handelsturisme o.l. De tjenester som etterspørres er transport, overnatting, servering, formidling av informasjon, aktivitets-, opplevelses- og kulturtilbud og annen tjenesteyting (varehandel, diverse servicetilbud m.m.).

Reiselivet kan gi store økonomiske ringvirkninger og utløse en betydelig verdiskaping. Med økonomiske ringvirkninger menes produktene og tjenestene fra reiselivsnæringen et sted — dvs. overnatting, servering, transport, turoperatører, aktiviteter/opplevelser, muséer og underholdning — som kjøpes av turister. Turistene bruker også penger på andre ting enn det reiselivsnæringen tilbyr. Dette er matvarer, drivstoff, klær, skotøy, fritidsutstyr etc. Denne «ekstraomsetningen» kalles gjerne overrislingseffekt.

De direkte virkningene er lik verdien av den produksjonen som skjer i reiselivsnæringen, og i de andre turismerelaterte næringene, for å skaffe turistene de produktene og tjenestene de kjøper. De indirekte virkningene oppstår ved at de foretakene som selger direkte til turistene må ha underleveranser fra andre produsenter, og ved at turistenes kjøp av varer og tjenester skaper eierinntekter og lønnsinntekter i de berørte bedriftene, som igjen brukes til vare- og tjenestekjøp.

Med verdiskaping menes bruk av kunnskap, kapital og arbeid med formål å skape økonomiske verdier. Verdiskaping brukes om den verdiøkning et produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden. Verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten. Verdiskapingen i en bedrift deles på lønn til ansatte, utbytte til eier og eventuelt renteutbetaling til långiver.

Reiselivsnæringen er Norges største næring etter petroleumsindustrien målt i omsetning, og foran fisk og sjømat. Reiselivet sysselsatte 160.000 årsverk i 2016. Det er flere årsverk enn landbruk, fiskeoppdrett og olje- og gassutvinning til sammen. Det var i alt 1,2 milliarder internasjonale turister på reise i utlandet i 2016 (940 millioner i 2012, opp 27 prosent på fem år). Norge hadde besøk av 4,8 millioner internasjonale turister i 2016. Ifølge NHO Reiseliv var det 33 millioner overnattinger på norske hoteller, campingplasser og utleiehytter i 2016. De samlede økonomiske ringvirkninger og verdiskaping av reiselivet her til lands — transport, overnatting, servering, varehandel, naturopplevelser- og aktiviteter, kulturopplevelser m.m. — anslår NHO til å være rundt 100 milliarder kroner i 2016. Ifølge NHO Reiseliv og Innovasjon Norge forventes tilstrømmingen av internasjonale turister til Norge å øke i årene framover. At stadig flere nordmenn ferierer i hjemlandet er en annen positiv trend.

Reiselivet er en ung næring i sin spede begynnelse på Senja og Lenvik fastland, med mange og små aktører. En signifikant indikator på dette er at det kun er to hoteller og fem campingplasser i området. De senere år har vi sett en økende aktivitet i reiselivet lokalt. Hos de reiselivsbedriftene med størst omsetning i 2016, Hamn i Senja, Finnsnes Hotell og Mefjord Brygge, har omsetning øket betydelig de to siste årene. Reiselivet på Senja er i ferd med å bli en helårsvirksomhet for noen aktører, med midnattssol, nordlys, hvalsafari, havfiske og fjellvandring som de fremste opplevelsestilbudene.

Reiselivet på Senja er en ung og gründerbasert næring. Blant de største utfordringene for reiselivsselskapene er tilgangen på kapital, særlig i oppstarts- og oppbyggingsfasen av et selskap. Denne næringen skiller seg ut fra de andre næringene i den regionale næringsplanen. Forsvaret (kan knapt kalles en næring) får sine faste og forutsigbare bevilgninger via de årlige statsbudsjettene. Sjømatnæringen har gått med svært store overskudd de tre siste årene, og har opparbeidet seg en betydelig egenkapital og overskuddslikviditet.

Når vi skriver år 2020, og Senja kommune har blitt en realitet, vil den nye «storkommunen» få et årsbudsjett på ca. 1,7 milliarder kroner. For å avhjelpe et akutt kapitalbehov i reiselivsnæringen, bes Senja kommune opprette et fond på 35 millioner kroner (to prosent av årsbudsjettet) der reiselivsaktører kan søke om økonomisk støtte, primært som tilskudd. Fondet forvaltes best av et styre på fire personer; to fra reiselivsnæringen og to fra kommunen, med vide fullmakter iht. fondets vedtekter. Slik økonomisk støtte vil hjelpe næringen til å ta raske og markante steg framover i satsingen på å realisere Senja og Lenvik fastland sitt unike potensial som et attraktivt og varig reisemål.

Så får håpe at den danske humoristen Storm P sitt lakoniske visdomsord, «Det viktigste med en plan er å vite hvor du har lagt den», ikke blir til sannhet.