Det er flest folkevalgte menn i politikken, og kvinner deltar mindre i den offentlige debatten. Den største grunnen til det tror jeg ligger direkte i hva slags press kvinner som engasjerer seg blir utsatt for. Kvinner utsettes for mye mer trusler og sjikane som går direkte på utseende og kjønn. Vi måles og dømmes mye hardere enn menn. Er man i tillegg fra et annet land må man finne seg i å bli hetset på bakgrunn av det, og det alene. Sånn kan vi ikke ha det.
Ytringsfriheten og demokratiet er under sterkt angrep og må forsvares. Vi ser at nettrollene har fått alt for mye makt og begrenser folk sin deltakelse i demokratiet. Det snakkes mer om hva kvinner ikke skal få kle på seg enn det snakkes om hva vi skal gjøre med at så få kvinner engasjerer seg. Hijab er blitt et hatet plagg, og det kan jeg rett og slett ikke forstå. De ordene som skrives om det hodeplagget bærer preg av hat og fordommer, og gjemmes bak et «ønske» om å ville stoppe kvinneundertrykkelse. Jeg har en «newsflash» til de som forsøker å gjemme sitt fremmedhat bak pene ord om likestilling; start med å slutt å bry dere om hva kvinner kler på seg. Kvinner skal få ta på seg eller av seg akkurat hva de vil, og kvinners klær burde ikke være et tema.
Man blir ganske hardhudet av å være politisk engasjert. Man lærer seg å leve med at man stiller hele kroppen sin til disposisjon. Det betyr ikke at den er «up for grabs», men at den ofte får kjørt seg i kommentarfeltene. Til og med størrelsen på hjernen min kan bli diskutert når jeg deltar i det offentlige ordskiftet. Det samme skjer ikke med menn. Det er ulike regler for kvinner og menn og det gjør meg rasende. Det er med på å gjøre at færre kvinner deltar i den offentlige debatten, og det er et demokratisk problem.
I valgkampen i fjor var det viktigere å snakke om formueskatt enn om vold mot kvinner. Asfalt ble diskutert mer enn likelønn. Bompenger ble oftere nevnt enn ufrivillig deltid. Når kvinner ikke deltar blir debattene styrt i feil retning. Da ender man opp med en kvinnefiendtlig regjering som aller helst vil at kvinner som føder skal sendes rett hjem uten god oppfølging på sykehuset, og helst skal holde seg hjemme til retten til kontantstøtta går ut.
8.mars i år feirer jeg i kommunestyresalen i Lenvik kommune. For når kommunen styres av de borgerlige så kan vel ikke de folkevalgte feministene få muligheten til å gå i tog på kvinnedagen. Kommunestyret i Lenvik består forøvrig av 11 kvinner og 20 menn. Mennene er selvsagt hyppigst på talerstolen, og de viktige posisjonene som ordfører, varaordfører, og utvalgsledere for helse/omsorg, oppvekst/kultur og miljø/forvaltning er det selvfølgelig menn som innehar. I nye Senja kommune håper jeg at kvinner kommer opp og frem, for tro meg — det trengs. Gratulerer med dagen.
