I dag feirer vi Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars. Det er dagen for å markere rettferdighet og rettigheter for kvinner og jenter. For meg er årets kvinnedag prega av mange ettertanker, stort alvor, en god porsjon skuffelse, men tross alt også av glede og håp. Likestilling og likeverd er noe vi må kjempe for, hver dag. Et kvinneperspektiv på samfunnet, enten det er nærmiljøet, eller det er forhold ute i den store verden, viser veg til at disse verdiene skal styre samfunnsutviklinga. Uten kvinner, eller med kvinner i systematisk fåtall, intet demokrati.
Jeg er medlem av kommunestyret i Tranøy. Her er det seks kvinner og 11 menn. Kvinneandelen er 35,2 prosent. Dette er dessverre en nokså vanlig kvinneandel i et kommunestyre. Blant de fire kommunene som nå skal arbeide seg sammen og fra 1. januar 2020 bli Senja kommune, er det Torsken som har best kvinneandel i kommunestyret, 40 prosent. Her er det seks kvinner av 15 representanter. Berg kommune ligger lavest med en andel på 26,7 prosent kvinner. Lenvik og Tranøy ligger omtrent likt, med en kvinneandel på vel 35 prosent. Oppsummert er situasjonen i dag slik at av til sammen 78 representanter i de fire kommunestyrene er det 27 kvinner og 51 menn. Kvinneandelen er altså 34,6 prosent. Bare én av tre representanter er ei kvinne! Alle fire ordførerne er menn. Det er to kvinnelige varaordførere, i Torsken og Tranøy.
Hvordan kan kvinneandelen bli i det nye Senja kommunestyre? Her skal det være 45 representanter. I debatten om sammenslåinga, blir det gjerne argumentert med at færre folkevalgte også betyr færre som kommer fra distriktene i den nye kommunen. Slik vil det selvfølgelig bli. Det vil ikke være 17 folkevalgte fra bygdesamfunnene i Tranøy, ikke 15 fra samfunnene i hver av kommunene Berg og Torsken. Sammenligna med nåværende Lenvik kommunestyre, som har 31 representanter, så vil det antakelig også bli færre folkevalgte både fra Nord-Senja, fra rossfjordbygdene, fra Lenvikhalvøya, fra Silsand, Finnfjordbotn, o.s.v. — og selvfølgelig også fra Finnsnes!
Og hva med kvinnene? Jeg frykter at partiene nå går inn i prosesser med det jeg vil kalle et enøyd perspektiv: Hvor folk kommer fra, blir det viktigste i kampen om sikre plasser på partilistene. Dette er ikke til fordel for kvinnerepresentasjonen. Husk at det i dag er dobbelt så mange menn som kvinner i kommunepolitikken i det som skal bli Senja kommune. Tipset mitt er at forholdsvis mange av mennene vil satse på å bli politiker i den nye kommunen!
Hva skal til for å bryte denne ulikevekta? Partiene er nå i ferd med å tilpasse organiseringa si til nye Senja kommune. Det hviler et stort ansvar på partiene når de nå går i gang med nominasjonsarbeidet. Kvinner må inn på listene og opp på toppen på kumulert plass! Det finnes mange kloke, sterke og flinke kvinner i det som skal bli Senja kommune. Finn dem, våg å trå til side for å slippe dem til, støtt dem! Vis dem fram i det politiske landskapet!
La det igjen være sagt: Det er gang på gang påvist samsvar mellom politisk innhold, arbeidsklima, resultater og kjønnsmessig sammensetning i politiske organer. Dessverre er det fremdeles slik at kvinner i politikken i Senja-regionen opplever å ha altfor få medsøstre i kommunestyrer, formannskap og utvalg. Partiene med ledere og toneangivende personer bør være skikkelig nysgjerrig på hvorfor denne ubalansen i politisk engasjement og deltaking bare har fått fortsette. Noen mulige spørsmål: Er kommunepolitikk skremmende, lite interessant? Jakt på makt og hegemoni i stedet for demokrati? Trakassering?
Til tross for store endringer og omveltninger i kommunene, kjønnsmønstrene har stått fast i flere tiår i de kommunene som skal bli Senja kommune. Her må det skje et brudd! Et stort ansvar hviler på partiene i arbeidet med å finne fram til kvinnelige kandidater til valglistene som vi skal bruke i september 2019.
På vegne av Senja SV annonserer jeg nå at vi den 8. mars 2019 vil invitere partiene til et åpent møte om kvinners rolle og plass i politikken i Senja kommune.
