Samisk og norsk skal være likeverdige språk i henhold til samelovens språkregler. Sametinget vil utfordre både private og offentlige institusjoner til å synliggjøre og bruke samisk språk i større grad. Denne utfordringen er en del av språkreformen som Sametingsrådet fremmer i forbindelse med plenumsmøte i mars.

Samelovens språkregler trådde i kraft i 1992, og ifølge loven skal kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk synliggjøre samisk språk. Dette innebærer at informasjon og skjemaer skal finnes på samisk, og samiskspråklige skal få svar på sitt samisk språk. Samisk språk er i mindretall de fleste steder, det finnes færre språkbærere, færre språkarenaer og færre språkfaglige verktøy i forhold til det som finnes på norsk.

Vår erfaring er at de fleste offentlige og kommunale tjenester gis på norsk, og at norsk høres og brukes mest på ulike arenaer i samfunnet. I et moderne samfunn hvor likestilling, demokrati og mangfold råder, bør det være mulig å gi større plass til de samiske språkene.

Samisk språkreform — helhetlig og strategisk språkløft: NOU 2016:18 — Hjertespråket, hvor samisk språkutvalgredegjorde og vurderte dagens lovverk, ordninger og tiltak for de samiske språkene, gir forhåpentligvis vind i seilene for arbeidet med de samiske språkene. Sameloven har eksistert lenge, det samme har helse og omsorgslove, barnehageloven og opplæringsloven. Jeg tror at vi som kjenner til styrker og svakheter i dagens lovverk er enige med språkutvalget, og ser behovet for at samiske språkrettigheter og rammevilkår må styrkes.

Samfunnet er i stadig endring; folk flytter til byer, kommunikasjon foregår i stor grad gjennom internett og samfunnsstrukturer både innenfor helse og opplæring har blitt endret. Slike endringer krever en ny og bedre tilpasset språkpolitikk.

Sametinget bevilger i dag tilskudd til mange samiske organisasjoner og bedrifter, og også prosjektmidler til organisasjoner, bedrifter og til private aktører. I det sivile samfunnet vil det være mulig å synliggjøre samisk språk i større grad. Sametingsrådet ser behovet for et helhetlig og strategisk språkløft — en samisk språkreform.

Samiske språk på alle samfunnsarenaer: Det var svært gledelig å se værmeldingen på TV2 på Samenes nasjonaldag i år, da Eli Kari Gjengedal presenterte værmeldingen på samisk. Det er veldig motiverende, og det varmet mitt hjerte å se at andre husker og synliggjør språket vårt. Slike opplevelsene vil jeg gjerne ha flere av, ikke bare under Samenes nasjonaldag, men også ellers i året og på alle arenaene. Vi vil at de samiske språkene høres på alle samfunnsområder.

Språket bør være en naturlig del av næringslivet, innenfor idrett, i den digitale verden, i butikker og ellers på arenaene hvor folk ferdes. Jeg vil oppfordre bedrifter og institusjoner til å bruke samisk språk mer. Eksempelvis kan butikker i større grad synliggjøre samisk språk gjennom skilting på samisk. Jeg tror at synliggjøring av samisk språk også vil kunne komme bedrifter til nytte, da vi vet at veien til menneskets hjerte går ved å formidle på morsmålet.

Barn driver med ulike fritidsaktiviteter, slik som kulturskole og idrett. Gjennom språkreformen vil vi styrke og synliggjøre samisk språk innenfor barns fritidsaktiviteter. Vi tror at økt bruk av samiske ord og uttrykk, samt synliggjøring av språket innenfor fritidstilbud for barn og unge vil være vil ha stor betydning. På denne måten vil samiske språket vil da være naturlig, også for disse som ikke snakker samisk. Kanskje kan det til og med hende at disse får lyst til å lære seg samisk.

Samisk språk fra fødestua til aldershjemmet: Mitt ønske for fremtiden er at barn og unge skal få vokse opp i et samfunn hvor samiske språk synes, høres og brukes aktivt. Barn burde skal ha rett til samisk barnehagetilbud, det bør være like naturlig med opplæring i samisk som norsk, og mor og far skal kjenne seg trygge på at deres barn får bruke sitt morsmål i oppveksten. Det bør finnes samiskspråklige tilbud fra fødestua til aldershjemmet.

Sametinget vil gjennom språkreformen løfte statusen for våre samiske språk. Vi ønsker et helhetlig språkløft, og vil både foreta endringer i lovverk og styrke rammebetingelsene for samisk språk, samt synliggjøre samisk språk på alle nivåer i samfunnet. Vi vet at de samiske språkene synliggjøres i mange institusjoner og bedrifter, og at den enkelte språkbruker synliggjør samisk språk i sin omgangskrets.

Jeg vil takke dere, for dere er med på å løfte språkets status. Fra Sametingets side vil vi jobbe for at rammebetingelsene for de samiske språkene bedres. Dette gjelder alle de samiske språkene, enten det er nord-, sør- eller lulesamisk. Vi skal heller ikke glemme pite-, ume- og østsamisk språk, da det er viktig å revitalisere disse språkene.

Myndighetene har ansvaret, Sametinget har ansvaret, men vi trenger hjelp fra deg også.

Aili Keskitalo. Foto: Sametinget