Det er utrolig hvor mye informasjon KomRev Nord har klart å innhente i forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser i Lenvik, til tross for alle dokumentene som er forsvunnet. Det er også ganske utrolig, at i ei tid der man tror at man har et digitalisert og oppdatert arkivsystem, så er det så mye som ikke er der. Det i seg selv er under enhver kritikk.

Saken omhandler mange mennesker, og den vitner om en organisasjon i krise. Vi leder en kommune som må jobbe beinhardt for å få på plass et bedre omdømme og ivaretakelse av våre ansatte, samtidig som vi skal ha en god prosess inn i en ny kommune.

Jeg er kommunestyrets representant i Kontrollutvalget, og jeg burde kanskje være den første til å snakke kommunen opp. Men i denne saken er det ingenting å klappe seg på skuldrene og være stolt over. I rapporten ser vi at man må lete lenge i saken for å finne ut hvor vi faktisk har gjort noe riktig. Det er feil, mangler og brudd på lovverk og regelverk i flere ledd. Fra øverst til nederst har vi som organisasjon sviktet. Vi har sviktet våre ansatte, vi har sviktet noen som har trengt vår hjelp, vi har ikke behandlet firmaer som legger inn anbud rettferdig, og vi har forvaltet offentlige midler på en dårlig måte. Penger pøses ut til noen som ikke skulle hatt dem, helt uten at vi har forsikret oss om at det vi betaler for er godt nok. Vi har ikke gjort lovpålagte tilsyn, og vi har ikke forsikret oss om at det vi gjør er rett, dermed har feilene fått lov til å fortsette i alt for lang tid.

Når jeg ser hvordan nåværende rådmann har svart på rapporten og hvordan ordføreren uttaler seg i avisa, så synes jeg ikke det vitner om noe som er i nærheten av en beklagelse. For i begge svarene sier de at alt går mye bedre nå, blant annet fordi vi har fått ansatt en ny innkjøpssjef og en kommuneadvokat. Jeg er sikker på at dette ikke var den forrige innkjøpssjefen sin feil, og jeg tviler også på at det utelukkende handler om kommunens manglende juridiske kompetanse. Det er ikke de to faktorene som gjør denne saken alvorlig, og jeg blir ikke trygg på at de ansatte blir ivaretatt på en god måte når jeg ser hvordan ansvarsfraskrivelsen råder i svarene fra de overnevnte. Det er summen av den informasjonen som ligger i rapporten, behandlingen av saken (både mens den pågikk og nå i ettertid), og ikke minst summen av skattebetalerne sine penger som gjør denne saken så omfattende og vanskelig.

Hele veien har ordføreren forsøkt å bagatellisere og latterliggjøre at sitt eget kontrollutvalg valgte å undersøke saken. Jeg har, gjennom mange år i politikken, erfart at ordføreren vår har god kompetanse på kommuneloven og på hvordan kommunens kontrollorgan skal fungere. Han har også såpass lang erfaring selv fra politikken og som ordfører at jeg lett kan konkludere med at hans utspill ikke skyldes manglende kompetanse. Jeg har til gode å se at han forstår alvoret og innrømmer at han både har gjort og sagt feil. I sine svar til avisa i etterkant av at denne saken ble kjent, ser jeg ingenting som minner om ydmykhet og et ønske om å gå videre. Han velger heller å fortsette i samme stil som i fjor. Dette er mer enn en «glipp», og jeg forventer at ordføreren snart viser at han har forstått det.

Jeg mener denne saken har tatt for lang tid, og jeg er ikke interessert i at den skal dra ut mer enn den må. Det er viktig at vi får god tid til å jobbe frem en bedre organisasjon frem mot Senja 2020. Jeg synes også at vi har brukt alt for mye penger fra kommunekassen i denne saken, derfor ønsker jeg at kommunestyret 8. mars skal gå til direkte politianmeldelse av forholdene som er påpekt i rapporten, i stedet for å innhente en juridisk vurdering av saken.

Det mener jeg bare er med på å utsette en prosess og sørge for at vi må leve under presset av uvisshet enda lengre. Jeg tror vi alle er tjent med å få klarhet i saken så fort som mulig, så får det bli opp til politiet å avgjøre om det er straffbare forhold i saken eller ikke.

Katrine Boel Gregussen. Foto: Christian Andre Unosen