Arbeiderpartiet vil fjerne den såkalte «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014, men styrke andre virkemidler for å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen. Dette vil bidra til å gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene. For oss er det viktig å sørge for løsninger som gir ro til å bruke tid på det viktigste i skolen: elevenes læring og mestring.
La oss være enige om tre ting: 1. Skal vi løse lærermangelen, må vi tenke nytt og handle offensivt. Og vi må gjøre det raskt. 2. Norske lærere trenger ikke å trues til å ta videreutdanning og faglig oppdatering. De ønsker det selv. 3. Når lærerne forteller oss om en ektefølt opplevelse av mistillit fra sentrale myndigheter og storting, er det politikernes oppgave å gjøre noe med det.
Det er tre år siden Stortinget vedtok nye kompetansekrav til lærerne. Det er gode grunner til å ha forventninger til faglig oppdatering i skolen. Stortinget har enstemmig gått inn for flere midler til etter- og videreutdanning, og ingen lærere har protestert mot at politikerne forventer faglig oppdatering.
Regjeringen Stoltenberg II innførte kompetansekrav for alle nyutdannede lærere fra og med 2014, som innebærer at disse lærerne må ha 30 studiepoeng i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk for å undervise i barneskolen, og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. Solberg-regjeringen gjorde kompetansekravene gjeldende for alle lærere i grunnskolen innen 2025. Dette har av mange blitt kalt «avskilting» av lærerne. Stridens kjerne i skolepolitikken disse tre årene har vært om det å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft er et riktig virkemiddel som har fungert etter intensjonen.
Ap stemte for endringen som ble gjort for tre år siden. Men alle politiske partier må være villige til å se kritisk på om de vedtakene man har vært med på holder vann, og om de bidrar til å nå målene vi har satt oss. Vi har kommet til at tida er inne for å bytte ut avskiltingen med andre og bedre virkemidler. Vi vet at lærermangelen er i ferd med å forverres, og at lærerne og deres organisasjoner forteller oss om en dyp følelse av manglende tillit til deres profesjon. Det skal vi lytte til. Arbeiderpartiet mener det fins bedre måter å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen, samtidig som vi viser tillitt til de som skal gjøre jobben, nemlig lærerne.
Jeg forstår godt at lærere med lang erfaring og gode resultater reagerer på at dersom de ikke tar det bestemte antallet studiepoeng innen 2020, må de holde seg unna faget de så langt har undervist i. Håvard Tjora, hele Norges «superlærer», er en av dem. Jeg tror de færreste ville nølt med å sende barna sine til en skoletime med Tjora. Likevel får han beskjed om at han ikke har nok kompetanse. For all del, alle har godt av å videreutdanne seg med jevne mellomrom — også Tjora. Men det kan gjøres på bedre måter.
For å holde trykket oppe på kompetanseheving i skolen foreslår Ap flere nye tiltak. For det første mener Arbeiderpartiet det er riktig å flytte ansvaret for at lærerne får kompetanseheving fra den enkelte lærer til kommunene — altså fra den enkelte arbeidstaker til arbeidsgiveren. Stortinget har tidligere vedtatt at skoleeiere skal lage planer for lærere som underviser i, og mangler kompetanse i de aktuelle fagene. Dessverre er dette ikke fulgt opp av Høyre- og Frp-regjeringen. Arbeiderpartiet foreslår at det skal være obligatorisk for kommunene å lage en plan for videreutdanning av lærerne, og at denne planen følges opp.
For det andre ønsker Ap å bruke mer midler på videreutdanning i basisfagene. Vi foreslår å øke statens andel av finansieringen av videreutdanning i engelsk og norsk til 75 prosent, som er samme nivå som for matematikk og naturfag. Vi vil også at Stortinget vedtar en garanti for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå, og at det gjennomføres et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.
Vil videreutdanningen stoppe opp uten avskiltingen? Svaret på det er nei. Etterspørselen etter videreutdanning fra norske lærere har vært langt høyere enn tilbudet i mange år, også før vedtaket om kompetansekrav. Med målretta tiltak vil lærerne fortsatt videreutdanne seg, og de vil gjøre det uten trussel om avskilting.
En slik løsning vil kunne bygge bro mellom lærere og sentrale myndigheter, og gjenreise den tilliten som er nødvendig for å utvikle skolen. Beskjeden til landets lærere vil være at «vi har tillit til dere, og at dere faktisk ønsker å oppdatere dere faglig. Det skal vi sørge for at dere får.»
Aps mål er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer i klasserommet. Dagens situasjon er at regjeringen med åpne øyne styrer mot stor lærermangel i skolen og flere ufaglærte i klasserommet, og ikke har maktet å bygge bro over den mistilliten lærerne føler fra sentrale myndigheter. Det er en situasjon vi som stortingspolitikere må ta på alvor, også om det betyr å se kritisk på egne vedtak. Det viktigste må være hverdagen til elever og lærere, ikke prestisjen til stortingspolitikerne.
Det er nå et reelt flertall på Stortinget for å fjerne avskiltingen av utdanna og dyktige lærere. Så får vi håpe det snart er mulig å omgjøre dette til reell politikk. Skal vi skape en skole der alle kan lykkes, og der alle elever får den oppfølgingen og tilbakemeldingen de trenger, må vi bruke alle de dyktige, gode lærerne som den norske skolen er så heldig å ha — ikke skyve dem fra oss. Arbeiderpartiet vil unngå at erfarne, flinke lærere som har jobbet i skolen i mange år blir «avskiltet». Vi vil gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene.
