Som sikkert de fleste har fått med seg, så har den norske kirke og staten skilt lag fra 1. januar 2017. Dette var et felles ønske fra kirka og det norske Stortinget. Vi har foreløpig ikke merket så mye til konsekvensene av dette, verken vi som arbeider i Den norske kirke eller allmennheten.
Nye regelverk lages i disse dager, blant annet er Forslag til lov for tros- og livssynssamfunn ute til høring, med høringsfrist 31.12.17. Denne loven skal erstatte Kirkeloven som vi har i dag. Det blir altså en felles lov for alle tros-og livssyn som en konsekvens av at Norge har blitt et samfunn som består av mennesker med ulik tro, og også flere som ikke bekjenner seg til noen religiøs tro.
I lovforslaget ligger en aksept og anerkjennelse av at tros-og livssyn er en berikelse for et samfunn fordi de setter etiske tema på dagsorden. Stortinget ønsker å støtte opp om tros- og livssynsfrihet både prinsipielt og økonomisk. Men det legges også opp til noen flere forutsetninger for økonomisk støtte enn det har vært til nå, både med hensyn til tellbare medlemmers alder, størrelsen på trossamfunnet og et krav om at organisasjonen selv støtter livssyns- og religionsfrihet.
Lovforslaget har et eget kapittel om den norske kirke. Stortinget ønsker å legge til rette for at den fremdeles skal være en folkekirke, og at den skal være landsdekkende og demokratisk. Ved å legge inn et eget kapittel om den norske kirke, viser det norske storting at de ønsker at den norske fremdeles skal ha en særstilling i det norske samfunn. Naturlig nok legges det ikke mange føringer angående kirka, nå som den er selvstendig må den ta avgjørelsene selv.
Menighetene er høringsorgan for lovforslaget. Det knytter seg stor spenning til konsekvensene av loven: Vil kirka motta mindre penger? Hvor mye vil penger vil det bli til prester, kirkemusikk, diakonalt arbeid, trosopplæring, administrasjon, gravferdsforvaltning og kirkebygg? Hvis kirka mottar mindre penger — hvordan skal man skaffe mer? Foreløpig er man skeptisk til å innføre medlemsavgift — tro bør være gratis. Eventuelt hva skal man skjære ned på i drifta? Det er viktig å fokusere på hvordan vi fremdeles skal forbli ei landsdekkende og demokratisk folkekirke. Det innebærer at folk som bor i de ulike soknene i Norge må bli hørt og de må få innflytelse.
Den norske kirke i dag er landsdekkende fordi den har «kirke på hvert nes», og folk har et forhold til sin kirke. Der foregår seremoniene ved de viktige anledningene i livet. Det er ofte folk i bygdene som har tatt initiativ til å reise kirkebyggene, de har stått for finansiering og dugnader. Når det skjer noe med den lokale kirke, kommer folk på banen og bidrar på nytt til oppussing og nye dugnader. Kirkebyggene som sådan er et lim i den norske kirke. De er religiøse bygg der Guds ord forkynnes. De er seremonibygg. De er kulturbygg og de er en del av vår historie. I Norge er det sjelden slik at folket har blitt utarmet av dyre skatter for å reise et kirkebygg. Det er folket selv som har tatt initiativ til å reise kirkene og har gjort det av egen, fri vilje.
Også i dag er det lokale engasjementet rundt kirkebyggene stort. I Lenvik har vi tre kirker og fem kapell, samt et menighetshus. I denne sammenhengen ønsker jeg å trekke fram Rossfjord kirke og Rossfjord-folket som et eksempel på den norske folkekirka. Rossfjord kirke er den nest eldste kirka i Lenvik. I 2017 har bygdas store lokale engasjement resultert i flere viktige forbedringer som ikke hadde vært mulig uten bygda og kirke/kirkegårdsforeningas praktiske og økonomiske støtte. Dette er gjort i 2017:
Ring kirka varm – nå kan man fjernstyre temperaturen med mobiltelefon. Første året er en testperiode, vi er usikker på om det blir godt nok på vinteren. Utskifting av ødelagte takrenner. Ødelagte takrenner har vært en stor fare for ytre kleding på kirka. Takrennene er reparert. Panel og sylla står igjen Renovering av hovedtrapp — trappa var vanskelig å gå i vinterstid. Trinnene er nå retta opp. Installering av automatisk ringing. Nå kan man ved hjelp av elektronikk styre klokkeringing. Fjerning av store, gamle trær på kirkegården — disse sto langs grensen på den gamle kirkegården og tok mye plass og lagde skygge. Krevde profesjonell hjelp for å fjernes. Planering av parkeringsplassen — som hadde en senkning der det ofte lå vann og det gjorde store deler av parkeringsplassen ubrukelig. En stor grushaug er fjerna. Reparering av mønet på taket etter stormen Ylva — godt samarbeid med brannvesenet i kommunen gjorde dette mulig.
Det meste av dette er finansiert av folket i Rossfjord. De stiller opp på dugnader med å fjerne busk og kratt, fjerne avfall og pynte opp. De samler inn penger og innleide folk gir gode rabatter for å lette finansieringen. Folk i Rossfjord driver barnearbeid og deltar i kor som synger i kirka, ordner med kirkekaffe, vasker lokaler og hjelper til der det trengs. Det er mange i bygda som engasjerer seg, både i kirke/kirkegårdsforeninga og ellers, og med fare for at jeg kan glemme noen så nevner jeg ingen av de mange som har gjort en innsats, uansett; Takk til alle sammen! Vi kan glede oss over at vi har et godt eksempel på den norske folkekirka i Rossfjord!
