Forhandlingene om landmakten ble avsluttet i forrige uke, og regjeringens forslag med støtte av KrF og Venstre og selvfølgelig av Arbeiderpartiet ble vedtatt i Stortinget.

Forliket om landmaktens fremtid viser klart at Hæren og Heimevernet taper, når pengene allerede er bundet opp i svært så kostbare kampfly, ubåter og maritime overvåkningsfly. Denne kjensgjerning burde ikke overraske noen. Advarslene fra tunge fagmilitære miljøer, med nylig avgåtte general og etterretningssjef Kjell Granhagen i spissen, ga i klartekst uttrykk for at det ville skje da regjeringen utsatte behandlingen av landmakta samtidig med de andre forsvarsgrenene.

En sterk landmakt er viktig av flere grunner. For det første bidrar det til avspenning heller enn opprustning. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder er i endring. Russland har de siste årene ført en mer aggressiv politikk, samtidig som de ruster kraftig opp sitt eget forsvar. Norge trenger også en sterk landmakt for å ivareta vår egen suverenitet og mulighet til å føre en selvstendig utenrikspolitikk.

Det er i virkeligheten helt utrolig at vi er i ferd med å få en kraftig desimert landmakt slik vi opplever det med det fremlagte forsvarsforliket mellom regjeringen, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet. Dette er gjort uten å lytte til, eller ta hensyn til at solide fagmilitære, både i aktiv tjeneste, og pensjonerte, som har sagt kraftig fra om behovene i landmakten.

Det vakte sterke reaksjoner da regjeringen fikk flertall i Stortinget med støtte av Arbeiderpartiet, til å flytte 339-skvadronen og 139. luftving fra Bardufoss til Rygge. Dette skjedde, som de fleste kjenner til, under behandlingen av Langtidsmeldingen for forsvaret. Bardufoss, som til da hadde vært hovedbase for Forsvarets helikoptre, med støtte fra alle partiene på Stortinget, ble altså over natta fratatt disse funksjonene som ble flytta til Rygge. Hæren, sterkt tilstede i Troms, ble altså fratatt sine dedikerte helikopter som de hadde trent og operert sammen med i flere tiår.

Hærens behov for helikopter er helt avgjørende, ikke minst når det gjelder medisinsk evakuering. Dette gjelder også i fredstid, ved eventuelle ulykker under øvelser. Også for det sivile samfunn har helikoptrene på Bardufoss vært svært viktige. Så viktig at politimesteren og fylkesmannen i Troms tidlig i år ba om en konsekvensutredning for samfunnssikkerhet og beredskap dersom helikoptrene på Bardufoss ble flyttet. Helikoptrene har også i årevis vært en støtte for politiets operative toppnivå og redningsoppdrag.

Forliket tirsdag er et svært ullent med mye usikkerhet knyttet til seg. I avtalen står det også at en skal vurdere muligheten for alternativ supplerende kapasitet, noe som betyr innleie av sivile helikoptre. Vi får svarene på disse spørsmålene rundt dette forliket når revidert statsbudsjett presenteres ti våren. «Det er selvfølgelig en risiko for at pengene ikke kommer», sier Aps Anniken Huitfeldt i Nordnorsk Debatt. Forsvarsminister Bakke-Jensen sier i et intervju i VG at han ikke avviser Huitfeldts uttalelse: «Det stemmer at den økonomiske rammen for Forsvarets langtidsplan ikke er blitt større. Det er for tidlig å si hvordan dette skal løses, men det kan bli aktuelt å skyve noen investeringer ut i tid”. Dette sier altså landets nye forsvarsminister. Er det noe rart at forsvarsvenner og velgere i landsdelen spør seg om hva som egentlig foregår, og hva vi har i vente?

Så er det igjen duket for et bredt forsvarsforlik mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Høyre og Frp med KrF og venstre diltene etter. Hvis man kan snakke om enigheten mellom dem med hensyn til Bell-helikoptrene skjebne, kjøp av stridsvogner og ikke minst en avklaring av hvor mange kompanier en skal strippe 2. bataljonen for, så er det helt klart at det vil bli en formidabel oppgave. For det første er det ingen enighet om hvordan fordelingen av helikoptrene mellom Bardufoss og Rygge skal være. Det sies heller ingen ting konkret av hva slags og hvor mange stridsvogner man skal leie inn, og til hvilken pris. Men verst av alt, det er ingen penger til å realisere disse gode intensjonene. Det finnes heller ingen garanti for at regjeringen virkelig vil finne midler i revidert statsbudsjett til våren.

Man kan ikke unngå å registrere Arbeiderpartiets fortvilte forsøk på å gjenreise tilliten blant velgerne når det gjelder partiets handtering/vingling av Stortingets vedtak fra 2008 og 2012 om at hovedbasen for helikoptre skulle være på Bardufoss. Historien viser og velgerne er godt kjent med at Ap i Stortinget under voteringen stemte med Høyre og Frp og dermed skaffet flertall for at 339-skvadronen skulle flyttes fra Bardufoss til Rygge sammen med overføring av hovedbasen og luftvingfunksjonene. Dette til tross for kraftige reaksjoner og motstand fra partfeller i nord med stor innsikt i forsvarspolitikk. At noen av disse ga uttrykk for at det føltes som et svik fra partiledelsen i Arbeiderpartiet er vel lett å skjønne. Spesielt da stortingsrepresentantene fra forsvarsfylket Troms i lojalitet til partiledelsen stemte for flytting og glatt overså den kraftige motstanden fra partiets velgere.

Hadde partiledelsen ønsket å fortsatt ha 339-skvadronen og 139. luftving og dermed at hovedbasen på Bardufoss så ville den ha vært lokalisert der i dag. To ganger ble nemlig Arbeiderpartiet invitert med av Liv Signe Navarsete og Senterpartiet som sammen med KrF og Venstre fremmet et representantforslag om at Bardufoss skulle bestå som hovedbase for Forsvarets helikoptre. De takket nei til innbydelsen og ga i stedet regjeringen sin støtte i Stortinget til avvikling av Bardufoss som hovedbase, med det resultat at 339-skvadronen og 139. luftving ble flytta til Rygge. At det fikk som konsekvens at Arbeiderpartiet gikk på et skikkelig valgnederlag i vår landsdel er det liten tvil om.