For alle oss som ikke vil at Lofoten, Vesterålen og Senja skal åpnes for petroleumsaktivitet, har november vært en interessant måned. Problemplattformen Goliat og klimarettssaken mot staten har satt et fokus på oljenæringa som er svært relevant i diskusjonen om LoVeSe selv om ingen av sakene omfatter dette området. Men, de gir oss viktig kunnskap om hvordan oljedepartementet og oljeselskapene opererer for å få slippe til i nye områder.

Goliatsaka har avslørt at oljeminister Terje Søviknes og hans departement ikke har oversikt over økonomien i prosjektet og om det vil bli lønnsømt eller ikke. Goliat har i utallige debatter om LoVeSe blitt markedsført og brukt som et eksempel på det nordnorske oljeeventyrets velsignelse, med store gevinster til fellesskapet og mange arbeidsplasser i Finnmark. Saka er nå tatt opp i Stortinget, og nærmere gransking viser at Goliat kan bli marginalt lønnsomt eller like gjerne ende opp som et reint tapsprosjekt.

Et annet begrep vi hele tida blir møtt med er konsekvensutredning. Både oljepolitikere og oljenæringa presenterer konsekvensutredning som garantien for at alle fakta og all kunnskap vil komme på bordet og være grunnlaget for en kunnskapsbasert avgjørelse om å la oljenæringa få slippe til eller ikke.

Klimarettssaka forteller nå ei annen historie: Forskere som har gransket konsekvensutredninga for Barentshavet sørøst kunne i retten fortelle at konsekvensutredninga har mange og til dels alvorlige feil og mangler. Alle feilene trekker i retning av for høye gevinster og for lave kostnader. Utredningen gir inntrykk av å være et slags salgsprosjekt for å sette i gang oljeleting. Sysselsettingseffektene virker overdrevne, og det virker som om dette er gjort bevisst. De sier videre at statens strategi er fragmentering. Fakta, juss og rapporter deles opp i små biter, man mister oversikten og ansvaret pulveriseres.

Dette er nok ikke noe nytt for denne konsekvensutredninga, det er heller regelen og ikke unntaket. Derfor er det svært viktig i den videre kampen for et oljefritt LoVeSe at oljekreftenes manipuleringer avsløres slik som her. Norsk olje og gass, LoVe Petro og Senja Petros argumentasjon for å åpne LoVeSe forvitrer på område etter område.

Så til slutt: Norges Bank hadde helt sikkert ikke LoVeSe og fiskeriene i tankene da de sendte brev til oljefondet og staten der de råder oljefondet til å kvitte seg med olje- og gassaksjer. Norges Banks fokus er penger, børs og risiko. Som Dagens Næringsliv sier det: Best mulig avkastning til lavest mulig risiko. Den norske stat har for mange av eggene i ett oljefat. Norges Banks anbefaling vakte global oppsikt; oljefondet er verdens største aksjeinvestor, og signaler herfra påvirker markedet.

Uansett hva som skjer med Goliat, klimarettssaka og anbefalinga fra Norges Bank så bidrar disse sakene til en mer realistisk debatt og et kritisk fokus på statens oljepolitikk. Det styrker kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.