Det er nå lite som tyder på at Stortingets vedtak om å slå sammen fylkene Finnmark og Troms til en region ikke vil bli stående. Når de to fylkene igjen skal bli ett, 151 år etter at gamle Finnmarkens Amt bestående av nåværende Troms fylke og Finnmark fylke ble splittet, er det avgjørende for om sammenslåingen skal bli til velsignelse for oss at vi klarer å bli enige om alle de viktige spørsmålene som må avklares, og klarer å samle oss om veien videre.

Uavhengig av regjeringens og Stortingets intensjoner med sammenslåingen, må vi som lever her nord ha som motivasjon at vi gjennom sammenslåingen skal oppnå resultater både i Finnmark og i Troms som vi ikke ville kunne fått til med dagens organisering. Utgangspunktet nå er at folk flest i Troms har et temmelig likegyldig forhold til sammenslåingen, mens veldig mange i Finnmark har et stort engasjement rundt saken. Så langt synes det ikke som om politikerne i Troms har tatt dette inn over seg.

Jeg tror at navnet på den nye regionen vil være avgjørende for om vi skal klare å styrke båndene mellom folk i Troms og Finnmark, noe som vil være av vesentlig betydning for om den nye organiseringen vil ta oss et steg videre her nord. Ifølge NRK Troms er det lagt opp til at regjeringen vil fremme lovforslag med navn på de fem nye regionene for Stortinget våren 2018. Dersom fylkespolitikerne i Troms og Finnmark i forkant klarer å bli enige om hva navnet på vår region skal være, vil det selvfølgelig være vanskelig for Stortinget å fatte vedtak i strid med dette.

Jeg har registrert følgende forslag nevnt som mulig navn på den nye regionen: (Nord-) Hålogaland, Arctandria, Nord-Norge, Troms og Finnmark og Finnmark. Siden det er knyttet mange følelser til navnevalget, bør Hålogaland og Arctandria være uaktuelle. Her nytter det ikke med noen akademisk tilnærming. Antagelig er det bare i universitetskretser i Tromsø det vil være en viss støtte for disse. Jeg tror også at det kan være greit om vi slipper å måtte forholde oss til nye konstruerte begreper som «arctandrianer» eller «hålogalending».

Hva med «Nord-Norge»? Det navnet blir feil siden Nordland ikke er med i den nye regionen. Forslaget vil i tillegg selvfølgelig oppfattes provoserende og ekskluderende av de som bor i Nordland. Det ønsker jo ingen. Hvorfor har egentlig ingen foreslått at regionen burde hete «Troms»? Fordi ingen ville provosere finnmarkingene? Neppe bare derfor. Jeg tror at det mest skyldes at folk i Troms ikke har noe spesielt forhold til navnet «Troms». Navnet betyr egentlig ikke noe for oss. Hvis vi slår opp i Bokmålsordboka finner vi ordet «tromsværing» med forklaringen «person fra Troms». Jeg visste faktisk ikke at ordet eksisterte. Det at noen på sosiale media faktisk bruker uttrykket «tromsing», viser i seg selv at «tromsværing» ikke er en betegnelse som brukes.

Ordet «nordlending» har ifølge Bokmålsordboka to betydninger: 1. «Person fra Nordland til forskjell fra tromsværing, finnmarking». 2. «Person fra Nord-Norge». Jeg har alltid ansett meg selv som nordlending, ikke som «tromsværing», selv om jeg alltid har vært registrert bosatt i Troms. Her tror jeg at jeg har de aller fleste i Troms med meg. Vi er nordlendinger, ikke tromsværinger. Det er litt rart at vi i Troms ikke har noe spesielt forhold til fylket der vi bor, men det er slik det er. Vi er opptatt av stedet vi kommer fra og av at vi er nordlendinger.

I Store norske leksikon (snl.no) står det å lese at Finnmarkens Amt ble opprettet i 1787 da det daværende Vardøhus amt (svarende til det nåværende Finnmark fylke) og Tromsø og Senjens fogderier av Nordland amt (svarende til det nåværende Troms fylke) ble slått sammen. I 1866 ble amtet delt igjen, da i henholdsvis Finnmarkens amt og Tromsø amt. Det nåværende navnet Troms fikk vi i 1919, året etter at navnet «amt» ble erstattet av ordet «fylke». Men selv etter nesten hundre år føler vi oss fortsatt ikke som tromsværinger. «Æ e nordlending æ!», som Tore Hansen fra Hammerfest sang.

Til forskjell fra oss tromsværinger som først og fremst regner oss som nordlendinger, anser finnmarkingene seg selvfølgelig også som nordlendinger, men kanskje vel så mye som finnmarkinger. Hva med de to gjenstående navnene som også synes å være de som er mest aktuelle, «Troms og Finnmark» og «Finnmark»? På Troms fylkeskommunes hjemmeside kan vi lese at «Fylkesrådet mener at «Troms og Finnmark fylkeskommune» er et godt navn, fordi det er gjenkjennelig og pedagogisk. Navnet viser at de samme geografiske områdene består». Gjenkjennelig og pedagogisk og viser at de samme geografiske områdene består... Joda, det stemmer selvfølgelig at hverken Troms eller Finnmark har løsnet fra landområdene rundt og sklidd ut i havet etter stortingsvedtaket i juni.

Fylkesrådet i Troms bør ha en mer seriøs og grundig tilnærming til navngivningen. Begrunnelsen for forslaget virker mildt sagt tynn. Til sammenligning har fylkestinget i Finnmark enkelt og greit vedtatt at «Finnmark» må være navnet på den nye regionen. Jeg er ganske overbevist om at hvis noen i Troms insisterer på å få «Troms» med i navnet på regionen, da skyldes ikke det at de plutselig føler seg som «tromsværinger». Det vil snarere være uttrykk for den ovenfra og nedadholdningen som finnmarkingene alltid har blitt møtt med. Stigmatiseringen som mangeårig formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin tid blåste nytt liv i gjennom sine karakteristikker.

Det er mange grunner til at navnet på den nye regionen må bli Finnmark. For meg er følgende momenter av betydning når jeg håper at navnet blir «Finnmark»: Det er et klingende navn som vi alle kan være stolte av. Det er ikke for langt og vil egne seg veldig godt når regionen skal markedsføres som sjømatregion og reiselivsdestinasjon. Det er et historisk navn som har vært i bruk i mange hundre år. Mange av forbinder navnet Finnmark med noe annerledes, noe litt mystisk, blant annet på grunn av den kvenske og den samiske kulturen

Betydningen av at mange i Finnmark ville anse det som en solid anerkjennelse om vi i Troms valgte å slå ring om «Finnmark» som navn på regionen skal vi heller ikke undervurdere. Dersom medlemmene av Troms fylkesting under samlingen i Tromsø om noen dager skulle våge å gå for «Finnmark» som navn på den nye regionen, vil det bidra til å fremheve likhetene oss imellom i stedet for å understreke forskjellene. Jeg har registrert at noen som argumenterer for å velge navnet «Troms og Finnmark» trekker fram «Møre og Romsdal» som et vellykket eksempel til etterfølgelse. Jeg mener at det er et dårlig eksempel ettersom det navnet bare har bidratt til å sementere skillet mellom møringer og romsdalinger. Ønsker vi det samme hos oss?

Det er fylkespolitikerne i Troms som sitter med nøkkelen til om sammenslåingsprosessen skal komme inn på et konstruktivt spor allerede fra nå i høst, og om vi helt fra begynnelsen kan få skapt den tilliten som er nødvendig for at vi her nord skal klare å utnytte regionens mange fortrinn. Hvilken rolle spiller så Tromsø i det som skjer? Etter Stortingets avgjørelse i juni har det vært avholdt flere kommunestyremøter i Tromsø, men ingen politikere her har tatt til orde for at man må sette på dagsorden hvilken betydning regionreformen vil ha for Tromsø og hvilken rolle Tromsø kan spille for utviklingen av regionen. Det burde derfor ikke være overraskende for noen at skepsisen i Finnmark er stor til endringene som kommer.

Tromsø formannskap har møter både 10. oktober og 17. oktober. Kommunestyret i Tromsø skal møtes 25. oktober. Hvilken tilnærming Tromsø kommune skal ha til regionreformen bør stå på sakslisten til alle disse møtene. Sentrale politikere synes ikke å forstå alle fasettene av samfunnet de er satt til å bestyre, herunder de følelsesmessige spenningene som finnes, skepsisen til Tromsø. Vi husker alle hvordan tidligere ordfører Jens Johan Hjort var flink til å ta opp sensitive temaer og sette dem på dagsorden. Denne dimensjonen i tromsøpolitikken kom med Hjort og forsvant da Hjort gikk ut av lokalpolitikken. Å ikke bry seg om det som er utenfor Tromsø er ikke mulig hvis vi mener at Tromsø skal spille en rolle.

Jeg oppfordrer et samlet formannskap i Tromsø kommune til i forkant av møtet i Troms fylkesting i neste uke å anbefale fylkestinget å støtte finnmarkingenes ønske om å kalle den nye regionen «Finnmark». Kommunestyret i Tromsø har muligheten til å gjøre samme vedtak i sitt møte 25. oktober, altså før det felles fylkestinget for Troms og Finnmark på Kirkenes 31. oktober. Da vil vi i Tromsø ha bidratt til en konstruktiv start på regionsamarbeidet. Jeg vil oppfordre ordfører Marianne Bremnes i Harstad kommune og ordfører Geir-Inge Sivertsen i Lenvik kommune ta initiativ til at tilsvarende vedtak fattes der.

På samme måte som vi i Troms aldri er blitt tromsværinger, vil vi aldri bli finnmarkinger. Hvis regionen blir å hete Finnmark, vil vi som bor i dagens Troms fortsatt være nordlendinger, men bosatt i Finnmark. Dersom fylkestinget i Troms under sin samling i neste uke velger å støtte fylkesrådets innstilling om å velge navnet «Troms og Finnmark fylkeskommune», vil stahet, fordommer og mangel på mot ha vunnet over fornuften. La oss håpe at det ikke blir slik.