De borgerlige som år etter år går til valg på «frihet til den enkelte» glemmer å fortelle at dette ikke gjelder for elever som skal gå videregående skole.
Da vi leste Tonje Nilsen (H) sitt debattinnlegg om fraværsgrensa kunne vi ikke gjøre annet enn å hive oss med i debatten. Her kommer sitater og påstander som ikke bør stå uimotsagt som perler på ei snor. «Fraværet er halvert, elevene lærer mer, færre dropper ut og flere består. Det finnes med andre ord mange grunner til å være for fraværsgrensa».
Vi velger å se på fraværsgrensa med et kritisk blikk mye fordi videregående skole i stor grad er ment for å forberede elevene til eventuelle videre studier og et voksent selvstendig liv, men mest fordi elevene fortjener å bli lyttet til og tatt på alvor. Det dreier seg om elevenes framtid!
Høyre slår seg selv på brystet og er fornøyd med at fraværet på videregående skole er halvert, og vi kan ikke gjøre annet enn å riste på hodet. Fraværsgrensa blir portrettert som en skjønnsom og godt utarbeidet ordning. Realiteten er heller en streng norm med lite rom for skjønn, samtidig som den bærer flere negative enn positive konsekvenser med seg.
Tonje Nilsen påstår at elevene lærer mer, og vi lurer på hvor den påstanden kommer fra? Tvert imot forteller mange elever om tilfeller hvor de kommer på skolen selv om de er syke og burde vært hjemme. Læreutbytte er som kjent ikke like høyt når man er syk som når man er frisk. Resultater som viser at elevene lærer mer tar tid å vise, med mindre Tonje Nilsen har sett tall som vi ikke har sett. Hadde fraværsgrensa medført en dialog mellom eleven, lærer, eventuelt skoleledelse og foreldrene så kunne vi sett annerledes på det. En dialog som starter med et varsel om at eleven ikke får karakter i faget, og dermed blir forsinket i skolegangen sin, fremstår mer som en ny og mild form for kriminalpolitikk enn skolepolitikk.
Vi er også spente på hvordan det går med elevene som om noen år kommer ut av et strengt regime på videregående skole, og rett til videre studier på høgskole og universitet der ansvaret først og fremst ligger på studentene selv. Mange studieretninger på universitetet har ingen obligatorisk undervisning og det er ingen andre enn studenten selv som må ta ansvar for å lære. De fleste elever i videregående skole har valgt sin linje nettopp fordi man sier at opplegget er «studiespesialiserende» eller «studieforberedende». Med fraværsgrensa blir man ikke stilt ansvarlig for egen læring.
En arbeidstaker må til en viss grad, uavhengig av yrke, tenke selvstendig og stå for sine valg i arbeidssituasjonen. Med den borgerlige fraværspisken (la oss kalle en spade for en spade) så blir det ikke mer ansvar til elevene.
Ansvar for egen læring er ei setning vi hører mye på videregående. Vi mener at elevene er kompetente nok til å ta det ansvaret og at de selv vet mest om hva som fungerer aller best i sin skolehverdag. Videregående utdanning er tross alt valgfritt i Norge. Derfor velger vi å lytte til elevene og gi de det ansvaret selv. Det er å gå til valg på individets frihet.
Fjern fraværsgrensa! Ingen skal straffes fordi man har en dag for mye fravær enn det de borgerlige godtar.