Leder for Troms Høyre Geir-Inge Sivertsen har et innlegg i Folkebladet hvor han ber meg utdype og dokumentere mine utsagn om regjeringens politikk. Det skal være meg en sann fornøyelse, Sivertsen.

Men først vil jeg peke på at Lenvik-ordføreren har en noe selektiv lesemåte. Hans utlegning av min artikkel fra 4. juli er så omtrentlig at det krever noen korrigeringer. For det første; jeg har aldri sagt at politikere bare skal snakke om egen politikk. Tvert imot — det er helt avgjørende å analysere andre partiers politiske løsninger, for dermed å synliggjøre de partipolitiske forskjellene. Kritisk debatt om verdier og ulike politiske veivalg er blant demokratiets fineste kjennetegn og bør hilses velkommen av alle.

Det jeg derimot kritiserer er de tiltagende personrettede angrepene som høyresiden har lagt seg til. Slike personkarakteristikker har i lang tid vært adressert Arbeiderpartiets ledelse generelt og Jonas Gahr Støre spesielt. Det skjer gjerne med til dels tåpelige metoder som for eksempel å skamrose tidligere ledere i vårt parti. Det blir bare ubegripelig falskt når dagens finansminister i full offentlighet sier at hun savner en viss NATO-sjef, når ethvert menneske i dette landet husker at den samme politikeren utpå valgnatta i 2013 sto og skreik «morna Jens» i alle kanaler.

Sivertsen medgir at ulikhetene øker. Men han prøver å bortforklare det hele med innvandring og tilpasning av utbytteskatten. Det blir for lettvint, Sivertsen. Det finnes betydelig dokumentasjon på at regjeringens politikk fører oss i feil retning. La oss ta skattekuttene. Tidligere i år dokumenterte VG at folk flest — eller 94 prosent av befolkningen — i snitt har fått rundt 3.600 kroner per år i skattelette, det vil si circa 10 kroner per dag. Bildet blir et helt annet når vi tar for oss de 1.600 rikeste personene i landet; den eksklusive klubben som har mer enn 100 millioner i formue. De har nemlig fått 575.000 kroner hver i skattelette per år fra Erna og Siv. I tillegg til en høyst urettferdig skattepolitikk har regjeringen påført sårbare grupper flere byrder: man har kuttet i støtteordninger for multihandikappede, kuttet i barnetillegget for uføre og innført ekstra egenandel på fysioterapi for kronikere — bare for å nevne noe. Her er nok av urettferdig fordeling som kan forklare økte ulikheter med dagens regjering.

Under den rødgrønne regjeringen ble det skapt nesten 360.000 arbeidsplasser, rundt 80 prosent i private bedrifter. Sivertsen påstår at det under de fire siste årene er kommet 60.000 nye arbeidsplasser i privat sektor. Dessverre, Sivertsen — dette er klart tilbakevist, basert på oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den nyeste statistikken viser at sysselsettingen økte med om lag 46.000 personer fra 2013 til 2016, med circa 17.000 i privat sektor og 29.000 i offentlig forvaltning. Veksten i offentlig sektor utgjør altså 63 prosent. Ikke så underlig, med en regjering som har rekord i unødvendig byråkrati. Sivertsens påstand om 60.000 nye arbeidsplasser i privat sektor kan herved arkiveres i skuffen for «fake news».

Det er for øvrig merkelig at Lenviks ordfører bagatelliserer den store arbeidsledigheten vi har her i landet. Riktignok er ikke vår landsdel rammet, men i mange regioner er ledigheten fremdeles stor. Justert for sesongvariasjoner var det 120.000 arbeidsledige i februar i år. I tillegg er det svært bekymringsfullt at sysselsettingsprosenten er lavere enn på flere tiår.

Hva skal slags reformer skal Arbeiderpartiet reversere, spør Sivertsen retorisk. La meg igjen korrigere; vi vil både reversere, forsere og endre det som er nødvendig, hele tiden ut fra hensynet til befolkningens beste. Geir-Inge Sivertsen har sikkert fått med seg at vi vil ta inn 15 milliarder av de skattegavene regjeringen har spandert på de mest velstående menneskene i vårt land. Vi vil også straks endre den omfattende adgangen til midlertidighet i arbeidslivet, samt fjerne den tvers igjennom usosiale privatiseringsreformen i helsesektoren; såkalt «fritt behandlingsvalg».

Til Sivertsens orientering: den «eldrereformen» som regjeringen har lansert i tolvte time, er marinert i manglende troverdighet. Plutselig skal altså helseminister Høie sjøsette en reform spekket med tiltak som regjeringspartiene gang på gang har stemt ned i Stortinget, gjerne begrunnet med at dette trenger vi slett ikke. Og til ytterligere opplysning, Sivertsen; det er tall fra departementet og SSB som viser at mens årsverksveksten i kommunal pleie og omsorg var på nesten 3.000 årsverk i gjennomsnitt per år på rødgrønn vakt, er veksten på om lag 1.700 årsverk per år under denne regjeringen.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i vår et strålende program, bygd på gode fellesskapsløsninger, likeverdige tjenester, rettferdig fordeling og et solidarisk arbeidsliv. Jeg skal med glede komme tilbake med utfyllende informasjon til Geir-Inge Sivertsen om Arbeiderpartiets politikk, dersom han ønsker det. I mellomtiden vil jeg anbefale vår hjemmeside der Sivertsen kan finne både spennende og inspirerende lesing i lyse sommernetter. Og da gjenstår det bare for meg å returnere ønsket om en god sommer.