ARTIKKELFORFATTER Trond Hellemo.

EG E IKKJE

positivt imponert over myndigheiten' si vurdering og sin karakteristikk av folket i «småkommunan» på Senja. Av den grunn vil eg komme med mi betraktning om folket det gjeld.

1. KORLEIS VA det egentlig førr i tida? Fremst i Årbok for Senja 6/1977 er det fleire artikla - skrevven av Edvard Ruud, Hans Kr. Eriksen, Eilert Sundt og Elvine Balsvik - som kan gje oss innblikk i folks livsstandard og måte å livberge seg på. Ikkje minst viser Eilert Sundt en inngåandes forståels av folks evne til å nytte naturressursan i litt eldre tid. Detta skrevne stoffet er et nøye studium verd!

2. KORLEIS E det i dag? På juletrefesten på skolen her før jul satt eg og iakttok folket som deltok der. Blant anna oppfatta eg at mykkje ungdom va kommen heim til jul - fra plassa der dem har tatt eller tar utdanning, folk som e fostra her på yttersida. Her såg eg unga som vi har hadd/har i barnhagan våres, ungdom vi i mange år har stådd overførr på skolen i bygden› her hos oss. Ka slags folk e det no?

JAU, DET e professora, lega, sjukepleiara, ingeniøra, båt-redara, bedriftsledara, industriarbeidara, fiskara, lærara, kunstnara og mange andre. Det e synes ikkje å være nòkken ting i veien med innsikt, intelligens og utviklingsevne. Og eg merka meg med gleda at barnehagen og skolen stadig makte å motta og ta vare på de nye menneskan ifrå fremmende land som e kommen te bygden våres førr å finne ei bedre framtid førr seg og sine.

MIN KONKLUSJON e: Vi - folket på yttersida - greie oss godt i fortid, notid og framtid. Vi kan stå med rak rygg på eigne bein - vi treng ikkje andre te å ta over og makte arbeidsoppgava, styring og stell. Vi må gjerna samarbeide med folk rundt oss - men vi må være herre i våres eige hus. Det har vi intelligens og førrstand tell like godt som andre. Detta må være rettesnora førr livet og arbeidet våres i tida som kjem!

LØKKA TELL med det!