Kostbar trygd

Nesten en million nordmenn i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet og mottar trygd. Det koster flesk.

For å få sykefraværet ned må både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten finne gode løsninger.

Folkebladet på lederplass 27. mai 2013
leder

Ferske tall fra Nav viser at mellom 800.000 og 900.000 nordmenn i yrkesaktiv alder er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Nav har sammenlignet tallene med en rekke land — og konkluderer med at ingen av de undersøkte landene har høyere utgifter til helserelaterte stønader enn Norge.


Sykelønn, uføretrygd og deltakelse i arbeidslivet er brennbare tema i politikken. Store reformer er vedtatt, som pensjonsreformen, Nav-reformen og IA-reformen, men de har bare delvis gitt resultater. En rekke tiltak, tilbud og ordninger er hverdagen i arbeids – og trygdesystemet. Men den positive nedgangen i sykefraværet er borte.


Hovedpoenget med reformene var å få flere i arbeid og flere til å arbeide lenger. Foreløpig er effekten liten. Nye regler om uførhet ble vedtatt i 2011, men lovendringene trer ikke i kraft før i 2015. Og pensjonsreformen kommer sigende i årene etterpå. Tregheten er stor. Og den politiske utålmodigheten er voksende.


Sykelønnsordningen, som tidligere var et sentralt skille mellom høyre – og venstresiden, står i dag som en verneverdig institusjon i norsk politikk. Alle ordninger som bidrar til å bremse økningen av antall uføre bør diskuteres.


For å få sykefraværet ned må både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten finne gode løsninger. Sykefraværet øker mest innenfor helse – og sosialtjenester, altså stort sett blant offentlig ansatte kvinner. Det til tross for at ny forskning mener å kunne påvise at yrkesbelastningen ikke er blitt endret de siste årene.


Uføre i yrkesaktiv alder koster samfunnet over 100 milliarder kroner i året. En ufattelig høyt tall som det er vanskelig å forholde seg til.


Dessuten koster det mange mennesker, med et sterkt ønske om jobb, et liv på utsiden av samfunnet. Rundt 200.000 er uføre på grunn av psykiske lidelser. Antallet går opp, særlig blant de unge. Mange unge med lette lidelser går rett i trygdefella, i den forstand at arbeid etter alt å dømme hadde vært den beste medisinen.


Både samfunnet og den enkelte må bidra.