Steinulf Henriksen"/>

Leder

Bunads-Høgre

Høyre må ikke kødde med bunads-Høgre.
leder

Uten fotfeste i distrikts-Norge, ikke minst i nynorskområdene i vest og i sør, blir det ikke tilstrekkelig høyde og kraft på den nye høyrebølgen Høyre lengter etter – og tror på. Akkurat det er en av de viktigste årsakene til at Høyre-leder Erna Solberg advarte mot å la skriftlig sidemål bli frivillig for ungdomsskoleelever.



I praksis handler landsmøtevedtaket om å gjøre skriftlig nynorsk valgfritt. Solbergs advarsel var forgjeves for det store flertall i landsmøtet. Dermed endte det med en skolepolitisk og kulturpolitisk provokasjon. På den andre siden føler mange lettelse over at nynorskens dager som obligatorisk skriftspråk kan være talte i norsk skole om Høyre kommer i regjering etter 2013.



Men så enkelt er det ikke. Landsmøteresolusjonen må først bli et punkt i Høyres neste stortingsvalgprogram, deretter skal det inn i en regjeringserklæring. Venstre og KrF, som mulige koalisjonspartnere, har ikke noe ønske om å gi nynorsken aktiv dødshjelp. Vi tror til og med at det er ett av kravene Erna Solberg med lett hjerte vil imøtekomme om en regjeringsplattform skal snekres etter valget i 2013.



Denne saken har flere sider. Den bygger opp konfliktlinjen mellom det urbane Høyre og distrikts-Høyre. Det stimulerer de klassiske motkulturene i en periode hvor Høyre-ledelsen aktivt forsøker å bygge bildet av et omsorgsfullt verdikonservativt parti. Det er heller ikke lett å finne dekning for devalueringen av nynorsk i ambisjonen om å profilere Høyre som skolepartiet med krav til læring, kunnskap og kompetansebygging som det helt sentrale.



Høyre er høyst gjenkjennelig i de øvrige deler av det skolepolitiske budskapet fra landsmøtet. Det handler blant annet om å innføre karakterer og strengere krav til orden og oppførsel. Skolene skal også få utvidet adgang til bortvisning og andre sanksjoner dersom elever systematisk forstyrrer undervisningen.



Igjen poengterer Høyre at motiverte og kompetente lærere er nøkkelen til god undervisning og faglig utbytte for elevene. Derfor skal kravene til lærerne skjerpes, særlig innen basisfagene. For å komme inn på lærerutdanningen, skal det kreves karakter 4 eller bedre i norsk, matte og engelsk. Det smaker Høyre også av løftet til de beste lærerne om bedre lønn, fleksible arbeidsordninger, mentorsystemer og andre motiverende tiltak.