Vi kaster fortsatt alt for mye mat

UFATTELIG: Vi kaster mat for milliarder, mye av det er fullt spiselig. 

I valget mellom gulrot og pisk, er det enklest å spise gulrøttene i stedet for å kaste dem

Folkebladet på lederplass fredag 1. oktober
leder

Det melder seg mange spørsmål om hvordan koronatiden har påvirket våre livsvaner og gjøremål. På ett område i alle fall alt som før. Ifølge en Norsus-undersøkelse for organisasjonen Matvett kaster tre av fire nordmenn like mye som før pandemien satte inn. Målingen ble framlagt onsdag, på den internasjonale dagen mot matsvinn.

Over tid har nok folk flest blitt mer bevisst på hva som bæres ut i søpla. Men det trengs noen krafttak for å nå målet i regjeringens Klimakur: Halvering av matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.

Målsettingen er utvilsomt nødvendig. Alt som kastes av mat — fra produsenter via butikker og restauranter til husholdninger — har en prislapp på over 20 milliarder kroner. Matkasting utgjør anslagsvis åtte prosent av klodens klimagassutslipp, mot to prosent fra flytrafikken.

Innsatsen må skjerpes hele veien — eller «fra gård til leddet før gaffel», som det heter i et slagord. Et positivt tiltak er avtalen hvor butikker og spisesteder på frivillig basis skal sørge for at «overskuddsmat» distribueres til veldedige formål. Mye tilsier at en videre utbygging av ordningen, sammen med andre smidige tiltak, er bedre enn en egen matkastelov, slik et stortingsflertall har gått inn for.

Men mye av jobben må gjøres i den enkelte husstand. Herfra kommer anslagsvis 58 prosent av all spiselig mat som kastes her i landet — ufattelige 417.000 tonn kommer fra husholdningene. Og selv de mest styringsglade vil neppe strekke en matkastelov inn bak hjemmets fire vegger. Eller om man vil, inn i kjøleskapet og ut på tallerkenene.

I Matvett-undersøkelsen lyder det mange velkjente svar av typen for store porsjoner, kvalitetsforringelse etter at pakken er åpnet, bortglemt mat innerst i skapet.

Andelen som svarer «gått ut på dato» er imidlertid sterkt redusert, ifølge Østfoldforskning, som lenge har drevet systematisk kartlegging på dette feltet. En forskningsrapport for et par år siden tydet på en ny trend, hvor folk i større grad gjør bruk av smak- og luktesans og sunn fornuft overfor en datostempling med minutter og sekunder.

Og bedre verktøy enn sanser og fornuft står ikke til rådighet for formålet. I valget mellom gulrot og pisk, er det enklest å spise gulrøttene i stedet for å kaste dem.

Minileder: Helt rett

Torsdag kom meldingen om at styret i Domstoladministrasjonen har besluttet at Nord-Troms og Senja tingrett sitt rettssted på Finnsnes må rustes kraftig opp fordi lokalene er nedslitt.

Det er bare rett og rimelig.