Hvem skal styre når alle er mobbet vekk?

DEMOKRATI: Unge politiske talenter velger å gi opp sine verv. Det er et stort demokratisk problem. Her fra Senja kommunestyre. 

Vi som ikke er politikere skal prise oss lykkelige for at det er noen som faktisk gidder

Folkebladet på lederplass mandag 27. september
leder

Høyres Vetle Langedahl har valgt å slutte med politikk. MdGs Miriam Akkouche har ikke lest et kommentarfelt på fem år. Dette er altså resultatet av den språkbruken Kari og Ola Nordmann fører, enten det er på sosiale medier eller i det virkelige liv. Unge, politiske talenter velger å gi opp sine verv, eller de slutter å lese hva velgerne mener. Om ikke dette er et demokratisk problem, så hva da?

Langedahl sto først på Høyres liste for Troms og Finnmark til stortingsvalget i år. I løpet av valgkampen opplevde 24-åringen å bli spyttet etter, samt verbale, hetsende angrep.

Da valget var over, varslet ungdommen at han gir seg i politikken. Det gløendende engasjementet er slukket, kanskje for godt.

MdGs Akkouche har på sin side fått så mye skriftlig juling i kommentarfeltene at hun har sluttet å lese dem. Noen vil kanskje hevde at det ikke er det største problemet i verden, men faktum er at også kommentarfeltene er kontaktpunkter for våre tillitsvalgte.

Og uansett — det skal ikke være slik at politikere, uansett alder, kjønn eller parti, skal behøve å føle ubehag ved den oppgaven de har påtatt seg. At de skal grue seg til å gå på stand, på nett eller på butikken for den del.

Slik har det imidlertid blitt. Man behøver ikke dykke for å finne grumset. Det flyter på overflaten. Presumptivt oppegående mennesker æresskjeller andre mennesker, hetser dem og angriper dem fysisk. Slik hører ikke hjemme i et demokrati.

Vi som ikke er politikere skal prise oss lykkelige for at det er noen som faktisk gidder. Som orker å stille i møter, lese sakspapirer, danne seg meninger og argumentere for og i mot. Vi skal prise oss lykkelig, og samtidig minne oss om, at hver eneste folkevalgte, også de vi er bunnløst uenige med, er der fordi de tror og mener at det er det beste for samfunnet.

Spørsmålet en må stille seg er om man vil ha et velfungerende demokrati. Er svaret ja, bør en også behandle de som er villige til å gjøre jobben på en ordentlig måte.

Minileder: Dans, dans, dans

Etter 561 dager med de strengeste tiltakene i fredstid, ble det lørdag kveld endelig lov å danse tett igjen.

Nå blir det en annen dans.