Flyttestrømmen snur ikke så lett

LANDSBYGD-IDYLL: Mange småkommuner opplever vekst i folketallet. Men vil det vare?  Foto: Luca Kleve-Ruud

leder

Folketallene fra andre kvartal i år viser en interessant tendens. Storbyene taper befolkning, mens svært mange småkommuner opplever en økning. Men å tro at vinden er snudd — og at koronapandemien har blåst nytt liv i distrikts-Norge, er for enkelt, og i alle fall en alt for tidlig konklusjon. Storbyenes magiske kraft avtar ikke så raskt.

Men det er et faktum at storbyene taper folk. Størst flyttetap har Oslo. Men også Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø hadde netto fraflytting i andre kvartal i år. Ikke siden 1997 har Oslo opplevd større netto flyttetall — og det skjer i en tid der folketallet i Norge øker samlet sett,

I vår region økte både Salangen og Dyrøy folketallet i andre kvartal, begge med pluss fem. De øvrige tapte innbyggere: Verst ut kom Sørreisa (minus 49), Målselv (minus 27), Bardu (minus 21) og Lavangen (minus ni), mens storkommunen Senja fikk minus tre.

Koronapandemien har forandret vårt livsmønster og vår arbeids- og studiehverdag — kanskje for godt. Dette kan ha bidratt til tallene vi ser nå. Vi har fått et mer digitalisert arbeidsliv, og bruken av hjemmekontor har kanskje fått opp øynene for både arbeidstakere og arbeidsgivere til å se at det er fullt mulig å gjøre jobben hjemme eller i distriktet, selv om hovedkontoret ligger i byen. Samtidig er boligprisene i storbyene blitt stadig mer krevende. I sum har friheten mange har opplevd under pandemien talt til distriktenes fordel.

Vi har lest mange historier under pandemien om unge som søker fra byen til et roligere og mer fritt liv på landet. Samtidig har smittetrykk og nedstegning av byene gjort landsbygda mer trygg. Om dette slår ut på litt lengre sikt — når pandemien er historie, gjenstår å se. Det må folketallene framover i så fall vise oss, og de må både tolkes og analyseres før konklusjoner kan dras.

Men eiendomsprisene er viktig, og kan få enda større betydning for folks flyttemønster framover. Den såkalte «sykepleierindeksen» viser for eksempel at i Oslo er bare èn prosent av boligene innenfor økonomisk rekkevidde for en singel sykepleier. Også andre storbyer opplever at det blir stadig vanskeligere å skaffe seg bolig til levelige priser.

Spørsmålet er i hvor stor grad svindyre boliger i byene kan bremse den store flyttebølgen. Fortsatt er attraktive jobber det som trigger ungdommen mest. Derfor vil vi fortsatt oppleve sentralisering.

Men det er viktig å ta politiske grep som kan styrke distriktene, dersom det politiske målet fortsatt er at det «skal bo folk i husan». Ett viktig tiltak er å styrke regionsentrene og småbyene. For eksempel med flere offentlige arbeidsplasser.

Minileder: Helikopter-sug

Politihelikoptret i nord skal stasjoneres på Bardufoss, i alle fall for en periode.

Det er ikke plass i Tromsø. Men til Tromsø skal det. Etter hvert.Selvsagt. Plass eller ikke plass.