Glade lakser og den ekle formueskatten

SKATTEN MIN: Laksemilliardærer må også bidra tungt til felleskassa vår.  Foto: Nøsterud, Karin Beate

leder

Svært mange av fiskeoppdretterne i Norge, også i vår region, har tjent seg søkkrike på den eksklusive sjømaten de produserer. Det har de kunnet gjøre etter årevis med fri bruk av vår felles kystalmenning. Da skulle det også bare mangle at de samme laksegrûnderne bidrar tungt til felleskassa, også i form av en viss formueskatt. Det er ikke laksemilliardær Gustav Witzøe enig i.

Witzøe eier Salmar-konsernet, som nå etablerer seg enda tyngre på Senja med verdens mest moderne lakseslakteri på Klubben, og en gigantisk smoltfabrikk i Gjøvika. Han møtte nylig statsminister Erna Solberg. Da gjorde han et poeng av «den forhatte» formuesskatten — og fortalte statsministeren at det kan komme en dag der hans familie må flytte ut av landet på grunn av denne skatten.

Witzøe-eventyret startet i 1990, og som laksegründer har han i løpet av 30 år bygget seg opp til å bli en av landets ti rikeste personer, med en formue på mer enn 30 milliarder kroner. Denne formuen har han bygd opp med formuesskatten som et truende spøkelse. Det forteller uansett litt om driftsmarginene i oppdrettsbransjen.

Formuesskatteregimet har de siste ti årene blitt endret og kraftig redusert. I dag betales skatten etter en sats på 0,85 prosent for nettoformue over 1,5 millioner kroner. Statens andel er av dette 0,15 prosent, mens kommunenes andel er 0,7. Samlet er formuesskatten for i år beregnet til å bli drøyt 14 milliarder kroner.

Dagens formuesskatt har likevel sine krevende sider. Særlig problematisk er skillets mellom norske eiere som er pålagt formuesskatt, og utenlandske eiere som ikke er det. Omstridt er det også at formuesskatten ikke er knyttet opp mot de årlige driftsresultatene i en sjømatbedrift. Dermed kan eierne risikere å måtte tappe bedriftene for kapital i dårlige tider for å innfri skattekravet.

Spørsmålet er om dette er gode nok grunner til å fjerne formuesskatten helt — uten å erstatte den med en annen skatt. Med resultatene som oppnås i oppdrettsnæringa er det liten grunn til å tro at dagens formuesskatt er en trussel for utviklingen av det private eierskapet.

Formuene i Norge har de siste årene blitt stadig skjevere fordelt i takt med veksten i aksjemarkedet. Stadig voksende formuer er samlet på stadig færre hender. Tall viser at èn prosent av de rikeste her i landet nå kontrollere nær 25 prosent av all formue. Med andre ord: Å fjerne formueskatten fullstendig vil være en skattegave av de sjeldne — og bygge enda større formuer blant de aller rikeste.

Laksenæringa kan ikke klage på rammebetingelsene de har fått fra statlig hold. De har bygd sine bedrifter på konsesjoner fra staten — og på fri bruk av vår felles kystalmenningen til mærer og produksjon av fisk. Da framstår det merkelig å klage på en skatt som kommer fellesskapet til gode.

Minileder: På pukkelen

Kampen mot den forhatte pukkellaksen fortsetter med uforminsket styrke. I Skøelva ble 21 laks fisket i ett kast med garn.

Snakk om å få på pukkelen.