Tromsø-suget og den store folkevandringa

FAKSIMILE: Folkebladets førsteside mandag om «Den store folkevandringa». 

leder

Så er det en gang for alle dokumentert — Tromsø-suget som rammer hele Midt-Troms med enorm kraft. Tallene er knapt til å tro, og forteller at det må tas politiske grep som monner for å stoppe folkeflukten fra denne regionen til Nord-Norges største by. Stikkordene er desentralisert utdanning og en mer rettferdig og fornuftig fordeling offentlige arbeidsplasser.

Hittil på 2000-tallet har nesten 2.800 innbyggere flyttet fra dagens Senja kommune til Tromsø. Det tilsvarer nesten samtlige innbyggere i gamle Berg, Torsken og Tranøy kommune. Riktignok har de fire tidligere Senja-kommunene tatt i mot 1.7000 innbyggere fra Tromsø i samme periode, men nettotallet er likevel dramatisk — og tilsvarer hele innbyggertallet i gamle Torsken kommune.

For de syv kommunene i Midt-Troms handler det om 5.647 innbyggere — som har pakket flyttelasset og satt kursen for ishavsbyen. Til sammenlining har hele Målselv kommune 6.600 innbyggere...

Tallene kommer fram som en del av norgeshistoriens største journalistiske samarbeidsprosjekt — mellom 99 mediehus organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA) — inkludert Folkebladet, samt NRK og Senter for undersøkende journalistikk. Mandag ble de første artiklene i serien «Den store folkevandringa» publisert — og her kunne Folkebladet dokumentere Tromsø-suget som har feid over Midt-Troms på hele 2000-tallet.

I 2010 publiserte Folkebladet en kommentarartikkel med tittelen «Tromsø suger», som skapte stor oppstandelse og hektisk møteaktivitet i fylkeskommune, Den gangen handlet det om strukturdebatten i den videregående skole — og flyttingen av Troms idrettskrets sin administrasjon fra Bardufoss til Tromsø.

Tromsø-suget har i årene etterpå blitt forsterket og gjentatte ganger dokumentert — blant annet med veksten i offentlige arbeidsplass som stor sett, unntatt i Forsvaret, har kommet Tromsø kommune til del. Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset (UNN) har eksempelvis til sammen ca. 10.000 ansatte, i tillegg til 16.000 studenter. Sugekraften i slike monster-institusjoner er ikke mulig å stå i mot for naboregionen i sør.

«Den store folkevandringen» vil utover våren fortsette å sette skarpt søkelys på flyttebølgene i Norge, og vil være en premissleverandør for valgkampen — der distriktspolitikk ser ut til å bli et glohett tema. Også i vår region, der folketallet synker, og der prognosene for årene som kommer ser dystre ut.

Koronapandemien har vist oss at vi både kan jobbe og studere hjemmefra i mye større grad enn vi før trodde var mulig. I valgkampen bør nettopp det bli et tema; Hvorfor skal stort sett alt av offentlige arbeidsplasser havne i de store byene — og hvorfor kan ikke studietilbudene i mye større grad desentraliseres?

Minileder: Rekord

Med 27 milliarder kroner i eksportinntekter har verdien av norsk sjømateksport aldri vært høyere i mars måned.

Fremad mars for sjømatindustrien!