«Istid» i storfylket før skilsmissen

DYRT: Det kan bli en kostbar øvelse å splitte opp storfylket igjen. 

En idè å hente fram kalkulatoren

Folkebladet på lederplass torsdag 25. mars
leder

Digitale møter er kanskje ikke helt ideelt når man skal lose gjennom saker i et parlamentarisk fellesskap, men den lille «torsdagskrisen» i Troms og Finnmark fylkeskommune forrige uke viste at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sine problemer med både kommunikasjon og nok penger til å fylle behovene i storfylket. Enda verre kan det bli når skilsmissen kommer, etter planen til høsten.

Det er flust med saker som viser at den offentlige armoden ikke står i forhold til behovene på fylkeskommunalt nivå, blant annet innenfor transport der det er enklere sagt enn gjort å seile innom alle småstedene. Det er ikke vanskelig å forstå når eksempelvis alle videregående skoler skal beholdes som distriktspolitiske tiltak, i stedet for at man nå ser på hva som er nødvendig å gjøre rent skolepolitisk for å «ta nivået».

Man har i realiteten sementert de gamle fylkesgrensene, og på denne måten jobbet med reversering en god stund.

Enklere blir det naturligvis ikke når de styrende partiene i fylkesrådet høyst motvillig driver med politikk i øyeblikket. I stedet for å jobbe for et robust, regionalt nivå der ansatte og politikere bereder grunnen for kvalitet og service til innbyggerne, handler det nå om legge grunnlaget for oppsplitting av fylkeskommunen, en reversering av stortingsvedtaket i forbindelse med regionreformen. Ifølge fylkesrådleder Bjørn Inge Mo handler det om et uverdig vedtak, som da skal oppheves.

At partiene følger de løftene de har gitt er ingen overraskelse, men det kan umulig være fornuftig å ise ned prosessene i påvente av skilsmissen. Det gjør noe med en organisasjon som slurer avgårde i stedet for å gi gass.

I den grad de skal forberede seg på en ny hverdag, kan det være en idè å hente fram kalkulatoren og regne på hva det koster å splitte fylket, for å ikke å snakke om hva det vil koste å drifte de gamle fylkene. Regionreformens poeng er å balansere tjenestetilbudet for et visst antall innbyggere, ikke regne på antall kilometer fra A til Å. At det nye fylket er større enn Irland er i så måte irrelevant, rent bortsett fra at det gir en demokratisk utfordring i forhold til nærhet til politikere. Det er en kostnad, det og.

Hvis det viser seg at eksempelvis Alta hopper av i fart og blir en del av Troms, kan «gamle» Finnmark stå tilbake med 50.000 innbyggere. Det er et spinkelt grunnlag for å styre videre, en problemstilling som politikerne må forholde seg til.

Det er med andre ord ikke nok å glede seg over at alt blir som før, spesielt hvis den økonomiske virkeligheten viser seg å peke i en helt annen retning.

Minileder: God påske?

Hoteller og restauranter stenger, reiser frarådes og to gjester er maks i hus og hytte.

Da er det bare å rømme til påskefjellet — og bli der.