Virusets senskader — grunn til bekymring

BEKYMRET: Nedgangen i ulike diagnoser, som brystkreft, i koronapandemien er bekymringsfull. 

Materialet fra Pasientregisteret viser sannsynligvis noe av strategiens nedside

Folkebladet på lederplass mandag 15. februar
leder

Er det en god eller en bekymringsfull nyhet at flere kreftformer viste en kraftig nedgang i fjor? Med Norsk pasientregister som kilde melder VG om hele 15 prosent færre nye brystkreftdiagnoser i perioden mars-august enn i samme tidsrom året før, 13 prosent for livmorhalskreft. Oppsiktsvekkende nedgang noteres også i diagnoser for kols — ned hele 33 prosent — og for Alzheimer, demens og andre alvorlige sykdommer.

At blant annet vanlig sesonginfluensa har sunket som en stein, er jo naturlig. Også mindre truende virus må gi tapt for munnbind og håndsprit, avstand og avlysninger, trafikklys og ringer. Men nedgangen i kreft, kols, osv. er neppe en bieffekt av koronatiltakene.

Eller er det akkurat det det er? Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, finner det usannsynlig at kurver som har økt år for år, plutselig skulle brytes så radikalt.

Færre nye diagnoser kan skyldes at folk med symptomer lar være å oppsøke fastlegen eller spesialisthelsetjenesten av frykt for koronasmitte, påpeker hun. Forsinket diagnose kan bety forverret prognose og dermed en mer komplisert behandling. Allerede to måneder etter nedstengningen av samfunnet i fjor, var antall henvisninger til kreftprøver redusert med 30 prosent.

En supplerende forklaring kan være begrensningene i, og tidvis nedstengning av, deler av helsevesenets tilbud i månedene etter 12. mars. Mammografiprogrammet for kvinner ble satt på vent i en periode, likeså innkallelser til celleprøver i livmorhalsprogrammet, mens flere poliklinikker tidvis var lukket.

Kapasiteten skulle konsentreres om koronaen. En strategi som sikkert har bidratt til at Norge har klart seg bedre enn mange andre land. Men materialet fra Pasientregisteret viser sannsynligvis noe av strategiens nedside.

I likhet med en rekke pasientorganisasjoner uttrykker helseminister Bent Høie (H) bekymring over nedgangen i diagnoser. Det er det grunn til.

Foreløpig har legevitenskapen, naturlig nok, begrenset kunnskap om senskader hos koronasyke. Men også omfattende hull og etterslep i diagnostiseringen for andre sykdommer kan gi senvirkninger for den enkelte pasient og for norsk helsevesen. Dette er en koronaeffekt myndighetene må motvirke med nødvendige tiltak.

Minieder: Forsvarlig hjelp

Sørreisa-ordfører Jan-Eirik Nordahl har på vegne av Sørreisa Tur- og løypelagt søkt kommunal- og moderniseringsdepartementet om Forsvarets hjelp til å hente ned en havarert tråkkemaskin i Vakkerhumpen-området.

Her må Forsvaret snarest tråkke til med sivil hjelp!