«Et helt nødvendig klima-taktskifte»

EFFEKTIVT: Finnfjord AS er langt framme i forskning og utvikling av rensing og energieffektivitet. 

Lokalt har vi et godt slikt eksempel; Finnfjord AS

leder


Skal Norge lykkes med å halvere sine klimagassutslipp, må det settes en høyere prislapp på utslippene. Dette er et grunnleggende prinsipp i regjeringens nye klimaplan, der CO2-avgiften nesten firedobles. Nåværende 590 kroner per tonn skal økes til 2.000 kroner innen 2030. Med et slik nødvendig ambisjonsnivå blir det ikke mulig å skyve de konkrete tiltakene foran seg.

Samtidig setter ambisjonsnivået sine krav til utformingen og gjennomføringen av tiltakene. Stortingsmeldingen som ble lagt fram fredag gjelder såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som står for rundt 50 prosent av utslippene og som omfatter transport, landbruk, byggenæringen, avfall og deler av industrien.

Så hva blir dyrere når utslippsprisen pumpes opp? I den første kommentarrunden til klimaplanen, var det blant annet en frykt for distriktene med høyere billettpriser på innenlands flyreiser.

Det kan bli noen dilemmaer når klimatiltak skal innføres i en tid med koronautfordringer i økonomien. Regjeringens utgangspunkt er at økningene i CO2-avgiften skal kompenseres med lettelser i andre avgifter og i skatten. Samtidig skal prismekanismen stimulere til at vi produserer, handler og kjører stadig mer klimavennlig.

Det gjenstår å se om avgiftsøkningene får tilstrekkelig treffsikkerhet. Å ta utslippskuttene på egen mark fremfor å kjøpe utslippskvoter i andre land, er et framtidsrettet prinsipp. Advarslene fra blant andre Frp om et særnorsk avgiftsnivå som presser arbeidsplasser ut av landet, hører med.

Men svaret må i all hovedsak være å øke tempoet i den grønne omstillingen, med konkurransedyktige og energieffektive virksomheter i Norge. Lokalt har vi et godt slikt eksempel; Finnfjord AS, som er langt framme både i forskning og utvikling av nye løsninger. Neste skritt må bli å forbedre rammevilkårene for klimavennlig investeringer.

Alt i alt markerer klimaplanen et taktskifte, eller mer presist et godt grunnlag for en påkrevet taktøkning. For temperaturøkningen på kloden er foreløpig lite påvirket av Parisavtalen. EUs klimaovervåking melder at 2020 ble eksepsjonelt varmt. Men de 20 varmeste årene siden overvåkingen startet, er notert de siste 21 årene. De siste ti årene er norske utslipp redusert med fem millioner tonn.

Det neste tiåret må tallet femdobles om målet skal nås. Da trengs det et i dobbelt forstand bærekraftig politisk flertall.

Minileder

Topptur

En snøfri fjellheim gjør at folk i Midt-Troms går på toppturer uten ski på beina. Beate Seljenes var nylig på toppen av Husfjellet ved Skaland, på 632 moh., med sko og ispigger.

Det er jo — ja nettopp, helt topp.