Nye aktører i lufta — tøff konkurranse

KONKURRANSE: Wizz Air kaster seg inn i konkurransen om lavpriskundene i Norge. 

Her får myndighetene noe å bryne seg på

Folkebladet på lederplass mandag 12. oktober
leder

Etter drøyt 20 års fravær vil flyarving og investor Erik G. Braathen bringe familienavnet inn i norsk luftfart igjen. Den overraskende nyheten om flyselskapsplanene kom samme dag som meldingen om at ungarske Wizz Air allerede er underveis — og blant annet skal ha fire daglige avganger fra Tromsø. Alt dette skjer mens SAS og Norwegian har nok med å overleve koronaen.

SAS har en 14 milliarders finansieringsplan i sikte, Norwegian har en støttepakke som snart er oppbrukt.

Å satse i dårlige tider er imidlertid velkjent forretningslogikk. Ved å starte fra bunnen av kan Braathen bygge opp et selskap tilpasset det markedet flybransjen antas å møte i den andre enden av koronakrisen — uten tyngende gjeld og en mindre tilpasset flypark.

Trafikkveksten flyselskapene tidliger var blitt vant med, kan nok få en varig knekk. Det skyldes både klimabevissthet og erfaringene med videomøter. Men i vårt langstrakte og spredtbygde land vil vi fortsatt være avhengig av et godt utbygd flytilbud, noe som omfatter langt mer enn ikke-bærekraftige 199-kronerstilbud på de mest lønnsomme strekningene og avgangene.

Men både arbeids- og privatreisende bør sikres overkommelige billettpriser. Hensynet til konkurranse har da også vært en hovedbegrunnelse for statlige støttetiltak for luftfarten.

Braathen har presentert et i dobbelt forstand mannsterkt lag, alle med bakgrunn fra Norwegian. Å finne kvalifisert arbeidskraft og billige fly er andre fordeler ved å satse i dårlige tider. Det planlagte lavkostselskapet til Braathen skal for øvrig ha norske kollektivavtaler for sine ansatte, i motsetning til lavpris-muskelbunten Wizz Air.

Men bør Braathen få tilgang til norsk statsstøtte i oppstartfasen, slik han både søker om og antyder at blir nødvendig? Her får myndighetene noe å bryne seg på.

I utgangspunktet bør jo tilgangen til statlige ordninger være lik for alle, også fordi staten sjelden har best forutsetninger for å blinke ut hvilke selskaper som har livets rett. Å bidra til at landet har et framtidsrettet flytilbud bør skje gjennom rammebetingelser og generell konkurransepolitikk.

Det finnes kanskje politiske argumenter for å sikre både Norwegians liv og Braathen-selskapets fødsel med statsstøtte. Men argumentet om å bruke skattepenger til å sikre konkurransen fikk en knekk med tirsdagens to nyhetsmeldinger.

Minileder: Endelig kontakt

Fra i dag, mandag 12. oktober. kan endelig aktørene i breddeidretten trene sammen som før koronapandemien.

Syv måneder uten kontakt er endelig over.