Smuler eller asfalt til sjømatveiene?

ASFALT: Om det skal lukte asfalt på sjømatveiene på Senja får vi ikke vite før til våren. 

leder

Den gode nyheten er at det ligger en halv milliard kroner til opprusting av næringsveiene — eller sjømatveiene — i Troms og Finnmark i potten til statsbudsjettet. Den dårlige er at det er mange om beinet, såpass mange at det er fare for at Senja-regionen blir sittende igjen med smuler i stedet for bredere veier, sikrere tunneller og lukt av ny asfalt.

Statsbudsjettet ga — som ventet — ingen klare svar på hvor mye som kommer sjømatveiene til gode, og heller ikke hvilke strekninger det skal drysse penger over. Tilskuddsordninga til fylkesveiene videreføres i 2021, og fredag legges det fram en tiltakspakke som gir fylkeskommunen ytterligere 400 millioner kroner ekstra til næringsrettede veier. Det betyr at det ligger en halv milliard i potten — som sannsynligvis ikke ville vært nok til å fjerne flaskehalsene på Senja alene.

– Dette er en tiltakspakke med statlige midler som skal gå til fylkesveiene, og styrke satsingen. Dette kommer i tillegg til de 141 millionene som overføres til neste år. Når man ser på potten totalt sett, utgjør dette litt mer for å få til viktige utbedringer på de kritiske næringsrettede veiene, for eksempel på Senja, sa stortingsrepresentant Kent Gudmundsen til Folkebladet etter at statsbudsjettet ble presentert onsdag.

Senterpartiets Sandra Borch mener at dette er smuler: – Det er bare småpenger som kommer. I statsbudsjettet står det i motsetning til det Gudmundsen sier, at den søknadsbaserte ordningen som skal gå til sjømatveiene reduseres til 100 millioner, ikke 140 millioner som det har vært i år. Dette er penger hvor sjømatveiene på Senja er i konkurranse med mange veier i hele Norge. Man får ikke rustet opp så mye vei for 100 millioner, sier Borch.

Så gjenstår det å se hvor mye som kommer Senja-veiene til gode. Det er grunn til å frykte at dette ikke vil monne — selv for å kvitte seg med de mest trafikkfarlige strekningene, som slett ikke er dimensjonert for den vogntog-trafikken som er i dag, og som forventes å øke sterkt ikke minst når de nye anleggene i Gjøvik og på Klubben er i full drift.

Etterslepet på vedlikehold er enormt — bare på fylkesveien i Norge er dette beregnet til 80 milliarder kroner. Dette forslaget til statsbudsjett vil ikke ta igjen særlig mye av det tapte, heller ikke på Senja. Det er i alle fall ikke det «skippertaket» Erna Solberg & co tidligere har signalisert, blant annet under Husøydagan for to år siden.

Det som er ganske åpenbart er at vi må vente på nye og klarere signaler til Nasjonal transportplan (NTP) revideres til våren. Og dersom Senja-regionen da får positive signaler, er det det like åpenbart at det vil ta lang tid før det skjer noe. Vi snakker om år, trolig mange år — dessverre.

Minileder: Sug

Både rådmann Hogne Eidissen i Senja og kommunedirektør Hugo Thode Hansen i Harstad har søkt jobben som kommunedirektør i Tromsø.

Tromsø-suget når stadig nye topper.