Forventer satsing på økonomi og sjømat

MINIleder

SATSING: Opprusting av sjømatveiene bør være sentralt tema i statsbudsjettet.  Foto: Vidar Bjørkli

leder

For vår region knytter det seg spesiell interesse til hva regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett på to områder: Kommuneøkonomi og sjømatveier. Å styrke satsingen på disse to områdene vil være grunnleggende viktig i årene framover i hele Midt-Troms og indre Sør-Troms. Det er på mange måter her «slaget står» de neste årene for å sikre velferd og utvikling i en region som burde ha alle muligheter for vekst.

I dag legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Noen lekkasjer er allerede kommet — og det er åpenbart at dette budsjettet vil preges av koronakrisen.

Samferdsel og spesielt sjømatveiene opptar svært mange i vår region. De viktigste signalene her vil komme i Nasjonal transportplan, som revideres til våren. Men i statsbudsjettet bør det komme klare signaler om en massiv satsing for å oppgradere og sikre de viktige næringsveiene, som frakter sjømat som tilfører staten enorme inntekter. Bare i vår region omsettes sjømat for ni milliarder kroner, men fortsatt fraktes fisk på veier som ikke holder mål og tilfredsstiller dagens krav til standard. Det kan ikke fortsette, og det forutsetter vi at regjeringen nå signaliserer klart.

Kommunenes negative økonomiske utvikling de siste årene bør bekymre flere enn landets lokalpolitikere og byråkrater i kommunehusene. Og det bør statsbudsjettet for 2021 gi klare budskap om. Kommunenes interesseorganisasjon KS har lagt fram ei fyldig liste med krav foran presentasjonen av statsbudsjettet. KS krever blant annet full dekning av alle koronarelaterte utgifter, samt at kommunale tiltakspakker blir brukt til å få fart på økonomien igjen.

KS mener mener også at det er stor usikkerhet knyttet til både skatteinntekter og sparte kostnader på grunn av koronakrisa. Men KS understreker at utfordringene for kommunene begynte før koronaen brøt ut. Regnskapene til kommunene har blitt dårligere år for år de siste årene. På fem år har netto driftsresultat gått fra 3,0 prosent til 1,9 for norske kommuner samlet. Det er nesten 20 år siden staten og kommunene ble enige om at driftsmarginen burde ligge på 3,0 prosent for at kommunene skal ha sunn drift.

Et stort flertallet av kommuner har driftsresultater langt under det som er anbefalt. Også i vår region er det store utfordringer. «Storebror» Senja kommune med 15.000 innbyggere — halvparten av de som bor i hele Midt-Troms og indre Sør-Troms, må spare 40 millioner kroner de neste årene. Alle som har fulgt med i oppstarten av nykommunen vet at de økonomiske utfordringer allerede er store, og at det har blitt kuttet på flere sektorer.

Derfor må statsbudsjettet bidra til at både små og større kommuner tilføres penger, både til å dekke koronautgifter, men også til å sørge for løpende drift, velferd og utvikling.

Minileder: Over og ut?

Samtidig som nyheten om et nytt flyselskap i Norge ble kjent, gikk Wizz Air ut med at lavprisselskapet skal starte en rekke innlandsruter i Norge, blant annet fire ruter til og fra Tromsø.

Man skulle nesten tro at koronakrisen var over.