Dyster lærdom om krigsseilernes krig

SKAMPLETT: Behandlingen av krigsseilerne er en skamplett i etterkrigshistorien. 

En skamplett i etterkrigshistorien

Folkebladet på lederplass mandag 21. september
leder

I en nylig utkommet bok, «Det var hjem vi sjøfolk skulle», bidrar 15 krigsseilerbarn til en mørk — og derfor viktig — del av norsk etterkrigshistorie. Dette er fortellinger om smerte, traumer og fortielse, med familienes perspektiv. Far hadde «vært ute under krigen», men lite maktet han å fortelle om en årelang, nerveslitende kamp på liv og død.

Noen taklet påkjenningene i ettertid, mange ikke. Og de som overlevde og kom hjem opplevde et nærmest ufattelig svik fra samfunnets side. Den store NRK-serien ved 50-årsjubileet for frigjøringen i 1995 bar den høyst fortjente tittelen «Evig heder» — mens en senere boktittel, «Krigsseilernes evige krig», fanger inn den virkeligheten som tusener like ufortjent havnet i.

Mest kjent i senere år er Jon Michelets bindsterke skildringer. Men det skulle ta tid før krigsseilernes innsats ble folkelesning. Tid hadde det også tatt før det kom noen anerkjennelse fra regjeringshold. Lovede Notra-oppgjør ble holdt tilbake helt til ut på 1970-tallet. Og da det omsider kom medaljer i posten, var det begynt å tynnes ut i rekkene.

Da sjøfolkene kom seg hjem i ukene og månedene etter frigjøringen var det, forsiktig sagt, ingen ledig plass blant de hjemlige krigsheltene.

Krigsseilerne ble simpelthen ikke tildelt noen rolle i de nasjonale heltefortellingene som har preget nye generasjoners bilde av Norge under annen verdenskrig. I våre dager er det allment kjent, og offentlig erkjent, at de som besørget transporten av forsyninger over Atlanterhavet sto for Norges fremste bidrag til de alliertes seier.

Men først i 2013 kom den lenge etterlyste unnskyldningen fra den norske staten for den behandlingen krigsseilerne var blitt utsatt for. Det var ikke mange igjen til å motta den.

En av bidragsyterne i den siste boken gjør seg noen tanker nettopp om uttrykket «han var ute under krigen», som lett ble oppfattet som ikke å ha vært med der det skjedde og da det gjaldt. Nå må det hete «han var krigsseiler» — en hedersbetegnelse.

Men de fortellingene som ligger bak, som en skamplett i etterkrigshistorien, trenger å løftes frem i jubileumsåret for frigjøringen. For mottoet «aldri mer 9. april» har her et viktig supplement og en dyster lærdom nasjonen må bære med seg videre.

Minileder: Avlyst, til slutt

Etter å ha vært på pinebenken i et halvt år, fikk 50.000 breddefotballspillere fredag beskjed om at fotballsesongen er avlyst.

Ikke rart noen la bredsida til i kritikken mot myndighetene.