«Kommunale sjefer må vise måtehold»

MINIleder

MODERASJON: Lønnsoppgjøret for kommunal sektor må bli moderat, spesielt for sjefene. 

Statlige hjelpepakker må betinge en moderat lønnsvekst for kommunetoppene

leder


Det ble bråk da Folkebladet på nyåret satte søkelys på kommunale lederlønninger, spesielt i nye Senja kommune — og senere også i nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Nå er det igjen tid for lønnsoppgjør — i et svært spesielt år. Ledere bør gå foran og vise både måtehold og magemål. Kommunene tåler ikke noen form for lønnsfest, i alle fall ikke blant lederne.

Statistikkene forteller at nye Senja kommune og Troms og Finnmark fylkeskommunbe slett ikke er alene om å gi lederne solide lønnshopp. Lønnsveksten for toppledere i kommuner og fylkeskommuner har det siste tiåret vært vesentlig høyere enn for andre ansatte i offentlig sektor, men også høyere enn for ledere i privat sektor.

Det finnes statlige ledere som har fått lønnsøkninger som tilsvarer en hel årslønn for vanlige ansatte i staten. Også lokalt har vi sett lønnsøkninger som tangerer årslønninger for andre lenger ned i systemet.

Og det provoserer. Offentlig sektor — og særlig kommunene — har store økonomiske utfordringer foran seg. Da bør det være uaktuelt for topplederne å kreve mer lønn enn det andre grupper i samfunnet får.

De svært høye lønningene i noen statlige selskaper har vært gjenstand for massiv kritikk. I kommunene har lønnsnivået til toppledere jevnt over vært betydeliig lavere enn topplønningene i staten.

Det er åpenbart at det offentlige må sørge for å tiltrekke seg dyktige ledere i konkurranse med privat sektor, og det er en av forklaringene på lønnsveksten. Men det går klare grenser — sjefene må ta hensyn til kommunenes økonomi og skjele til hva andre viktige yrkesgrupper i kommunene må ta til takke med i lønnsposen.

Lønnsoppgjøret i kommunal sektor er såvidt i gang, men hva som blir utfallet i år er usikkert, Flere kommuner, også her i regionen, har allerede gitt beskjed om at det kan gå mot røde tall i regnskapet i år, og at de trenger betydelig statlig økonomisk hjelp. Og flere må kutte i budsjettene. Senja kommune har varslet innsparinger i 40-millionersklassen.

Staten må selvsagt bidra for å holde hjulene i gang i kommuner med store utfordringer, ikke minst med tanke på koronapandemien og de ekstra utgifter som kommunene påføres. Men statlige hjelpepakker må også betinge en moderat lønnsvekst for kommunetoppene. Det er et ansvar både politikere og kommunetoppene selv må ta.

Minileder

Vinter? Nå?

Finnmark politidistrikt har bøtelagt føreren av en personbil som kjørte med piggdekk.

Pessimismen har overmannet nordlendingene fullstendig.