Sex, samtykke og signaleffekt

En slik lov forenkler ikke problemet når ord står mot ord

Folkebladet på lederplass mandag 7. september 2020

SAMTYKKE: Det er viktig å styrke kompetanse og bevissthet i politi og rettsvesen.  Foto: Knudsen, Anders Marius

leder

Kravet om en såkalt samtykkelov løftes fram igjen etter at Danmark nylig vedtok å gjøre som Sverige på dette området. Den nå to år gamle svenske loven gjør det straffbart å ha sex med en person som ikke har gitt et uttrykkelig samtykke. Både anmeldelser og domfellelser har hatt en klar økning, selv om antallet fortsatt ikke er veldig høyt.

Her i landet er de tilsvarende tallene minimale, sett opp mot målinger hvor mer enn hver tredje spurte i kategorien unge kvinner oppgir å ha blitt utsatt for uønskede seksuelle handlinger. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem som må tas alvorlig. Tallene rommer fortellinger om traumatiske opplevelser — og om utilstrekkelig oppfølging av anmeldelser.

Norge har imidlertid valgt en annen tilnærming til problemet enn nabolandene. Strafferammen for voldtekt er sterkt utvidet, men utvidet er også straffelovens definisjon av en voldtekt.

Et utgangspunkt er at det er ulovlig å tvinge seg til et samleie, og det er også et forbud mot seksuell omgang med noen som er ute av stand til å markere at de ikke ønsker det. Amnesty Norge og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) — to pådrivere for den svenske lovmodellen — argumenterer med at mange tilfeller faller utenfor den gjeldende paragrafen.

Sex uten samtykke er i dag ikke forbudt, ble det hevdet på Dagsnytt 18 forleden. Et nei er angivelig ikke nok til å få handlingen klassifisert som voldtekt, heller ikke et gjentatt nei.

Hvordan ethvert nei — eller et uttrykkelig ja — skal dokumenteres på rettskraftig vis, er blant de problematiske spørsmålene med en samtykkelov. En slik lov forenkler ikke problemet når ord står mot ord. Burde det, som i Sverige, godtas som et bevis at anmelderen har fortalt om hendelsen til andre? Det handler om rettssikkerhet, også for parten som risikerer årelang fengselsstraff.

En samtykkelov kunne nok ha en signaleffekt, slik Amnesty påpeker. Men heller videreføre det utmerkede arbeidet organisasjonen gjør med bevisstgjøring i skolen og overfor russen, et felt hvor skolen selv kan gjøre mer.

Kanskje bør det utredes på nytt om den gjeldende paragrafen er tilstrekkelig. Viktigere er det imidlertid å styrke kompetanse — og bevissthet — på slike saker i politiet og rettsvesenet.

Minileder: Hurtig endring

Det er nå flere ansatte i Hurtigruten i Oslo (184 ansatte) enn ved hovedkontoret i Tromsø (103 ansatte), melder Nordlys.

Men Tromsø har fortsatt flere anløp (to hvert døgn) enn Oslo (null).