Ni år og langt frem

MINNESMERKE: 22. juli er det ni år siden terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya.   Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

leder

Onsdag er det ni år siden terrorbomben ble detonert i Regjeringskvartalet. Etter eksplosjonen skal det ha vært snakk om minutter før Statsbygg hadde mobilisert et kriseteam, og i løpet av den påfølgende helgen var det funnet improviserte kontorløsninger for de to tusen ansatte. Et par måneder senere var sikkerhetsvurderinger og leiekontrakter på plass for midlertidig lokalisering av samtlige berørte departementer. I 22.-julikommisjonens termer fremsto dette som et tilfelle hvor «ressurser fant hverandre». I fortsettelsen har inntrykket av effektiv fremdrift neppe vært like fremtredende. Siste del av utbyggingen planlegges innviet 18 år etter terrorangrepet, i 2029.

Ved 10-årsmarkeringen neste år blir det etter planen byggestart for det første av de tre trinnene i dette gigantprosjektet. Men fortsatt har det nye regjeringskvartalet status som forprosjekt uten fastsatt kostnadsramme. I fjor høst ble det kjent at prislappen allerede var kommet opp i rundt 8 milliarder kroner, når alt fra opprydding og riving til oppgradering og leie av midlertidige lokaler medregnes. Dette er 2 milliarder mer enn sluttregningen for Operaen og rammen for det nye Nasjonalmuseet, for å holde oss i Oslo sentrum.

I likhet med de to kulturinstitusjonene er Regjeringskvartalet et nasjonalt anliggende. Utformingen man til slutt ender opp med, er ingen lokal Oslo-sak, men et monumentalanlegg som hele landet skal ha et eierskapsforhold til, på linje med Slottet og Stortinget. Derfor har det vært et bredt engasjement rundt utformingen, det gjelder ikke bare striden om Y-blokken med Picasso-tegningene. Ved en av de beslutningsmessige korsveiene fastslo statsminister Erna Solberg at kvartalet blir «åpent, trygt og grønt», målsettinger det virker krevende nok å skulle forene.

Tidspunktet for å komme i gang med byggingen er i alle fall gunstig, med tanke på å holde hjul i gang under korona-knekken. Byggeprosjektet er sikret plass blant Norgeshistoriens hittil største. Hva fremtidens historie- og lærebøker vil fortelle om de politiske beslutningsprosessene og det politiske ansvaret for fremdriften, gjenstår jo å se. Men med i beste fall 18 år fra bombeangrep til full ferdigstillelse bør prosessen gi noen læringspunkter.

Minileder: Dassmangel

Fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto presiserer at det ikke kun er de store turistmagnetene som Segla, Ersfjordstranda og Sommarøy som melder om toalettbehov. En rapport om bærekraftig besøksforvaltning i Midt-Troms fra 2019 viste behov for 55 toaletter til en samlet verdi på 44 millioner kroner.

Og mens vi venter på toalettene, driter vi der det måtte passe.