Smertefull budsjetthøst for kommunene

PRIORITERINGER: Kommunene står foran tøffe prioriteringer for å minske etterdønningene av koronakrisen. 

leder

Kommunene i Midt-Tromsregionen er i ferd med å gjøre de første sonderinger foran en budsjetthøst som kommer til å bli utrolig krevende. Mange uklare faktorer spiller inn, ikke minst hvordan kompensasjonen for konsekvensene av koronakrisen vil slå ut. Det blir tøffe prioriteringer — og kutt i antall ansatte vil være vanskelig å komme utenom.

Men først kommer lønnsoppgjøret, og det blir helt avgjørende. De ansatte i kommunene må forberede seg på et historisk svakt lønnsoppgjør, gitt rammene fra revidert nasjonalbudsjett. Det er en beskjed kommunetoppene snarest bør sende ut til de ansatte og deres organisasjoner.

Noen kommuner antyder allerede null prosent i lønnsoppgjør i 2020. Det er rett og slett ikke rom for lønnsøkning. I så måte er det både klokt og riktig av politikerne samtidig å å se på egne godtgjørelser, for å vise de ansatte at kommunenes situasjon også får konsekvenser for de øverste beslutningstakerne. Det er, tross alt, kommunestyret som er ansvarlig for kommunens økonomi.

Prognosene for Senja kommunes økonomi er krevende. Men også de andre seks kommunene i Midt-Troms står foran tøffe tak. Det er i utgangspunktet ikke noe nytt, men å miske etterdønningene av en pandemi er en helt ny utfordring, som ingen før har gitt seg ut på. Det blir en ny erfaring — og den krever politisk kløkt av ypperste merke.

Det er ikke noen enkel oppgave å kutte i byråkrati, når nesten enhver leder vurderer sin egen suksess basert på vekst og økte rammer. På samme måte som politikere beviser hvor opptatte de er av et saksfelt ved å vise til hvor mye større bevilgninger de har gitt, mens hvor effektivt pengene blir brukt sjeldent er et tema.

Saken blir ikke enklere av at alle er enige om at utgiftene må reduseres, samtidig som protestene kommer høylytt så raskt konsekvensene begynner å materialisere seg. Det er likevel slik at mange av kostnadsreduksjonene som gjøres vil få konsekvenser for innbyggere, de ansatte i kommunene og langt på vei de fleste kommunale tjenester. Spørsmålet nå er ikke om vi må redusere utgiftene, men om det skal gjøre vondt nå, eller om det skal bli enda verre senere.

Regjeringa har gått fra å ha et budskap om at kommunene skal kompenseres for konsekvensene av korona-krisen, til at det er urimelige bortfall av inntekter og konsekvenser som skal kompenseres. Hva som regnes som urimelig er et åpent spørsmål, og kommunene må derfor forberede seg på enda tøffere prioriteringer i årene fremover.

Minileder: Velkommen tilbake

Sommervarmen var bare på et kort besøk. Nå går det mot kaldere og våtere dager, melder meteorologen.

Men som alle andre populære gjester ønskes godværet varmt velkommen tilbake!