Viktig med åpenhet — spesielt i krisetid

MISBRUK: Åpenhet styrker offentlig debatt og motvirker matkmisbruk. 

leder

Både kommuner, fylkeskommuner og regjeringen har pådratt seg kritikk for manglende åpenhet under koronakrisen — med delegert myndighet og makt, og digitale møter som mediene ikke kan delta på. Prinsipper om åpenhet i forvaltning og politikk er like viktig, og kanskje viktigere, nettopp i en krisetid. Det må tas på dypeste alvor.

Regjeringen pådro seg kritikk fra mange kanter da det tok ni dager å offentliggjøre en ekspertrapport om sårbare barn under koronakrisen. Tidsbruken ble forklart med at flere departementer og faginstanser først skulle gjennomgå rapporten.

Men Kjell Ingolf Ropstad lyktes ikke helt med å avvise at han hadde stått i «statsrådkø» — et av koronaårets nyord — for å slippe til på en av regjeringens pressekonferanser. Bekymringsfullt nok når det haster med hjelpetiltak.

Og bekymringen øker i takt med antallet koronarelaterte dokumenter som myndighetene velger å unnta offentlighet. Blant eksemplene Aftenposten har hentet fram, er rapporter og notater om smitterisiko ved gjenåpning av skolene, dekningen av smittevernutstyr og kapasiteten i kommunene.

Adgangen til å bruke «unntatt»-stempelet er nettopp en unntaksbestemmelse i den 50 år gamle offentlighetsloven. Udiskutable tilfeller er dokumenter som angår personvern eller rikets sikkerhet. Standardformuleringen om avslag «av hensyn til intern saksbehandling» kan selvsagt være nødvendig, men bør ikke vekke mistanker om makelighetshensyn i forvaltningen eller politiske nyttebetraktninger.

Myndigheter i mange land har benyttet koronakrisen til å begrense åpenheten. Men også i landet som igjen er kåret til verdensmester i pressefrihet, setter regjeringen demokratiske spilleregler under press, framholder generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. I en kronikk retter han oppmerksomheten mot «sensur ved kilden», som består i å «unntatt»-stemple rapporter og utredninger inntil regjeringen har konkludert — en praksis innført tidlig i koronaløpet og som både medieorganisasjoner og profilerte jurister advarer mot.

Regjeringen bør lytte når Jensen betegner praksisen som «et skummelt politisk signal». Erna Solberg bedyrer at regjeringen hele veien har praktisert mest mulig åpenhet. Et mål om «mest mulig» påkaller jo ingen uenighet, men gir heller ingen presis veiledning.

Da blir prinsippet om offentlighet «på tidligst mulig trinn» et velegnet hjelpemiddel — for å sikre den åpenheten som styrker offentlig debatt, kvalitetssikrer beslutningene og motvirker maktmisbruk. Og det er under kriser av alle slag at terskelen for unntak må voktes.

Minileder: Bedre værmelding, takk!

Meteorolog Elise Gloppen Hunnes sier i et intervju med iTromsø at: «Det er min første vinter i Tromsø. Jeg hørte den skulle være lang, men trodde ikke den var så lang».

Hun kan jo starte med å melde bedre vær.