Til beste for barnet

Barnevern.  Foto: Sara Johannessen Meek

Det handler om den grunnleggende retten til å vokse opp hos sin biologiske familie, et prinsipp det skal sterke grunner til å fravike.

Folkebladet på lederplass fredag 21. februar.
leder

I den mye omtalte Trude-saken fikk Norge i fjor en dom mot seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Saken gjaldt en ung mor som ble funnet uskikket til å beholde sønnen hun fødte, som ble adoptert bort til fosterforeldre og som hun selv ikke har fått ha kontakt med på over åtte år - til tross for at hun i mellomtiden har giftet seg og fått to barn, uten at omsorgsevnen er bestridt. Kjennelsen fra EMD i Strasbourg går ut på at både barnets og morens menneskerettigheter er krenket som følge av det barnevernsvedtaket som ble stadfestet i rettsapparatet. Dette er én av de fem barnevernssakene hvor Norge er dømt de siste par årene, to andre endte med frikjennelse. En lang rekke slike saker ligger fortsatt i behandlingskøen i Strasbourg.

Det knytter seg derfor stor offentlig interesse til Høyesteretts behandling av en parallell til Trude-saken i disse dager. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie har påpekt at EMD-dommene bør få betydning for norsk praksis. Den forestående dommen i Høyesterett vil legge føringer for hele vedtakskjeden, fra barnevernet i den enkelte kommune, via fylkesnemnda til domstolene. Og som det påvises i en dokumentar i Dagbladet, utgjør det biologiske prinsipp et kjernespørsmål.

Det handler om den grunnleggende retten til å vokse opp hos sin biologiske familie, et prinsipp det skal sterke grunner til å fravike. Prinsippet må være styrende, og gjenforening et klart mål, når en gitt situasjon krever inngrep fra barnevernets side. I EMD-dommene understrekes dette, samtidig som kravet til begrunnelse skjerpes. Det holder ikke med generelle formuleringer om barnets sårbarhet, og det holder heller ikke når uttalelser fra fosterforeldre blir avgjørende.

Regjeringsadvokaten har imøtegått EMDs avgjørelser, og det i ganske kraftige ordelag. I et tilsvar hevdes det at Menneskerettsdomstolen nedgraderer barnets beste ved å vektlegge «rettighetene til forsømmende foreldre». Her må Høyesterett foreta en grenseoppgang som forhåpentlig gir tydelige føringer. Norge tåler ikke et ubegrenset antall dommer i Strasbourg. Samtidig må regjeringen holde trykket oppe i den ressursmessige opprustningen av barnevernet som tidligere er varslet. For perspektivet er barnets beste.

Minileder: Kom deg Widerøe

Widerøe kutter 4.000 avganger i Norge, noe som vil ramme distriktsnorge hardest. Ikke har vi tog heller.

Det neste blir vel at de tar fra oss 17. mai-toget også.