Hareides hodepine

Kutter: Widerøe kutter 4.000 flygninger.  Foto: Kjetil Nielsen Skog.

Generelt burde særavgifter uten klimarelevans dempes.

Folkebladet på lederplass torsdag 20. februar
leder

Å slanke rutetabellene med 4.000 flyginger er kanskje ikke dramatisk mye i luftfarts-Norges store bilde. Men selvsagt kan det bli dramatisk nok for stedene som vil rammes sterkest av Widerøes kuttvarsel, og som stort sett befinner seg i Nord-Norge. Heller ikke i en tid med økende klimabevissthet og «flyskam» på nyordlisten kan det betviles at et godt flyrutenett her er en livsnødvendighet for næringsliv, offentlige tjenestereiser og befolkningen. Mandagens varsel fra Widerøe er for øvrig ingen nyhetsbombe. I flere år har selskapet, og hele bransjen, advart mot den statlige skatte- og avgiftsappetitten man mener seg utsatt for.

Her er flere regnemåter i omløp. Ifølge en oppstilling i Dagens Næringsliv har de norske flyselskapene fått mer enn seksdoblet sine avgifter under Solberg-regjeringen. Det dreier seg om avgifter med klima- og miljøfortegn, og om avgifter som går rett i statskassen uansett navn. Formålet kan være å få oss til å fly mindre eller å sikre balansen i statsbudsjettet. Kraftigst var, og er, reaksjonene mot den flypassasjeravgiften som plutselig dukket opp i budsjettinnspurten i Stortinget i 2015.

Men sitt kuttvarsel har Widerøe oppnådd solid oppmerksomhet og utbredt støtte til sine velkjente krav om skatte- og avgiftslettelser og om at staten legger flere distriktsruter ut på anbud og dermed inn i den statlige tilskuddsordningen. Kuttene kommer i kategorien kommersielle ruter, som helst bør gå i pluss for selskapet som betjener dem. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har klokelig nok ikke startet ut med konklusjoner, det vil si løfter, i alt oppstyret. For her er det mange hensyn som må veies mot hverandre.

Og i revidert nasjonalbudsjett møter regjeringen flere utfordringer enn fergesjokk vestpå og flyraseri nordpå. Én mulighet bør være, i større grad, å differensiere den flypassasjeravgiften som aldri burde vært innført — men uten å velte for mye over på SAS og Norwegian som for sin del sliter i et krevende marked. Generelt burde særavgifter uten klimarelevans dempes. Og mens Hareide strever, kan Trygve Slagsvold Vedum fortsette der han startet en halvtime etter Widerøe-varselet, med angrep på regjeringens «distriktsfiendtlige sentraliseringspolitikk».

Minileder: Etterpåklokskap er klokskap det og — eller er det det?

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) var ikke eneste ordfører som fikk etterlønn ved en feil. Nå krever Senja penger tilbake fra tidligere Ap-ordfører i tidligere Torsken kommune, Fred Flakstad.

Etterpåklokskap og etterlønn går hånd i hånd i Senja kommune.