Tid for evaluering i Senja kommune

REAKSJONER: Senja kommune kan ha pådratt seg et alvorlig omdømmeproblem som må tas på alvor og evalueres.  Foto: Maria Holm Simonsen

leder

Debatten om lederlønninger og andre goder til toppene i nye Senja kommune har tatt fullstendig av etter at Folkebladet for ei uke siden presenterte oversikten over lønnsnivået. Det koker i sosiale medier og på Folkebladets debattplattformer. Den nærmest enstemmige oppfatningen blant de som ytrer seg er at lønnsnivået er for høyt og godene for mange.

Noen av ytringene er åpenbart usaklige, og vi advarer mot det som kan minne om personhets. Det ødelegger bare for en viktig debatt. Men reaksjonene fra «folk flest» er til å forstå. Lønnsnivået er betydelig høyere enn vi tidligere har vært vant til i kommunene i regionen, og avtaler om ekstra ferie for ledere eller parkeringskort er egnet til å provosere ytterligere. Det samme gjelder lønn til de politiske gruppelederne.

Blant enkelte er det åpenbart omstridt og upopulært at Folkebladet presenterer både de årlige skattelistene — og slike oversikter over hva lederene i kommunene tjener. Men dette er en del av medias samfunnsoppdrag; Å gi allmenheten innsyn i hva fellesskapets midler går til, altså våre skattepenger. I Senja kommune går to tredeler av budsjettet til lønn. Da er det også viktig å sette søkelys på hvordan dette enorme lønnsbudsjettet på over èn milliard kroner fordeles på kommunens 1.800 ansatte.

Offentlige stillinger er dessuten ingen privatsak. De som jobber i Senja kommune representerer fellesskapet, og lønna deres finansieres av fellesskapet. Derfor er det viktig og riktig at slike lønnsoversikter presenteres, ikke minst i en ny storkommune der nye ledelsesstrukturer er bygd opp.

Det finnes også mange gode forklaringer på hvorfor lederlønningene er havnet på et såpass høyt nivå. Det politiske premisset for å slå sammen de fire kommunene var at ingen strukturer skulle rokkes ved, ingen skulle miste jobben, og ingen ledere skulle gå ned i lønn. Derfor har enkelte ledere også fått feite lønnsøkninger. Dessuten er det åpenbart at gode ledere koster — i konkurransen med det private næringsliv.

Men de voldsomme reaksjonene fra «folk flest» viser at Senja kommune kan ha pådratt seg et alvorlig omdømmeproblem. Derfor bør prosessen som er gjennomført evalueres både administrativt og politisk. Også nivået på lederlønningene og andre goder bør evalueres. Å gjøre noe med lønnsnivået nå er vanskelig, men man bør ha en kritisk gjennomgang av andre goder. Og politikerne bør gi klare føringer som setter standard for framtidige lønnsjusteringer. Også selve ledelsesstrukturen i Senja kommune bør bli gjenstand for en kontinuerlig evaluering.

Spørsmålet koker egentlig ned til: Hvor mange ledere trenger vi for å yte et godt servicenivå for innbyggerne, og hva fortjener de i lønn?

Minileder: Før Senja

Statistisk Sentralbyrå melder om en lønnsvekst i Norge på 3,7 prosent fra 2018 til 2019 — den høyeste på mange år.

Og det var før Senja kommune så dagens lys.