Bør droppe omkamp om regionreformen

Det vil skape langvarig politisk kaos

Folkebladet på lederplass torsdag 6. februar 2020

AKSEPTERER: Stadig flere i nord aksepterer sammenslåingen av Troms og Finnmark.  Foto: Tom Benjaminsen

leder

NRK brakte tirsdag en meningsmåling som viser at motstanden mot sammenslåing av Troms og Finnmark er blitt betydelig mindre enn før sammenslåingen ved nyttår. En omkamp og reversering av sammenslåingen er bortkastet, vil koste mye — og bør droppes. Energien bør i stedet brukes på å skape gode tjenester for innbyggerne.

Etter at Frp gikk ut av regjeringen, har debatten om reversering av fylkessammenslåingene tatt full fyr igjen. Dersom Sp og SV får med seg Frp på en plan om å vrake hele regionreformen og reversere sammenslåingene, kan det ende med at de nye regionene Viken og Troms og Finnmark oppløses.

Er virkelig nye omkamper om regionreformen det vi trenger nå? Neppe. Og motstanden mot reformen svekkes stadig. Mens 87 prosent i Finnmark sa nei til sammenslåing i folkeavstemningen, svarer nå bare 66 prosent at de vil reversere, ifølge en meningsmåling gjennomført av NRK Troms og Finnmark. 60 prosent i Troms svarer at de er for reversering.

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø mener dette er naturlig. Når en prosess er gjennomført og brikkene er falt på plass, vil folk i større grad akseptere en slik endring — og ikke ha ønske om å bruke mer energi og krefter på saken.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har signalisert at han ønsker et samarbeid med Frp for å stanse regionreformen. SV har varslet at partiet vil fremme et forslag i Stortinget om å legge ned de nye storfylkene Viken og Troms og Finnmark. Og Ap har erklært at partiet vil oppløse de nye regionene — dersom et fylke ber om dette og det er et nytt flertall på Stortinget i 2021.

Prosessen som ble gjennomført før reformen ble iverksatt var ikke god, og fortjener mye kritikk. Men de nye fylkene så dagens lys fra nyttår, og det er all grunn til å advare mot omkamper. Mye arbeid er lagt ned for å slå fylkene sammen, og betydelige summer penger er brukt på prosessene. En reversering vil koste mye. Dette er penger som de nye regionene heller bør bruke til å skape gode tjenester for sine innbyggere, i stedet for å tegne kartet på nytt.

Det må blant annet velges nytt fylkesting dersom Stortinget vedtar å dele et fylke midt i en valgperiode. Dersom delingen først skal tre i kraft etter et ordinært valg betyr det at vi runder 2023 før en skilsmisse kan gjennomføres. Det vil skape langvarig politisk kaos.

Partiene på Stortinget som ivrer for å høste politisk gevinst på en reversering, bør heller konsentrere seg om å sikre flere nye oppgaver til de nye regionene — og sørge for at regionene får ressurser nok til å levere gode tjenester til de som bor der.

Minileder: Høyere, Høyre?

Høyre får usle 11,1 prosent i Nord-Norge på den siste gallupen.

Regjeringsslitasjen sender partiet nord og ned.