Kampanjer mot snus med liten effekt

Det er lenge siden tobakksrøykere fikk manglende informasjon om helsefaren

Folkebladet på lederplass mandag 20. januar 2020

SNUSFORNUFTIG: EU har innført snusforbud som et føre-var tiltak.  Foto: Jan R. Olsen

leder

Det blir stadig færre som røyker og flere som snuser. I 2019-tabellene fra Statistisk sentralbyrå videreføres en langvarig trend, og snusbrukerne er for første gang i markant flertall.

Trenden preges av store generasjonsforskjeller. Andelen dagligrøykere i aldersgruppene fra 16 til 24 år er nå helt nede i to prosent, mens 20 prosent snuser daglig.

Snusbruken toppes i gruppen 25-34 år, der nesten én av fire daglig putter inn noe under overleppa. Ingen kan vite hvordan statistikken ville ha sett ut uten påbudet om nøytrale bokser godt skjult i butikkenes skap. Men helsemyndighetene kan neppe være fornøyd med effekten av sine restriksjoner og kampanjer.

Andelen snusbrukere avtar merkbart i de øvre aldersgruppene, noe som selvsagt ikke gir noen garanti for at dagens unge vil forlate snustrenden med årene. Og hva mer kan tenkes av myndighetstiltak for å bryte mønsteret blant de yngre?

Foreløpig synes det å være lite drahjelp å hente fra den livsstil- og sunnhetstrenden som utvilsomt har bidratt til å stanse rekrutteringen av røykere. Denne seieren krever imidlertid et planmessig vedlikehold. Trender kan skifte, og internasjonale tobakksgiganter anser neppe slaget for tapt.

Men mest aktuelt, hva med innsatsen mot det for tiden mest populære tobakksproduktet? Grunnlaget må i alle fall være pålitelig informasjon. Parallelt med økende snussalg har vi i de senere årene hatt en medisinskfaglig diskusjon om hvor helseskadelig produktet egentlig er.

EU har innført snusforbud som et føre var-tiltak, med dispensasjon for det tradisjonsrike snuslandet Sverige. Men med et så begrenset bruksområde har det også blitt lite forskning på snus og helse.

Forskningsleder Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet etterlyste for noen år siden en ærligere informasjon om helserisikoen. Den risikorapporten instituttet selv fremla i fjor høst burde egne seg godt i så måte. Her listes det opp «sannsynlig» og «mulig» risiko for blant annet kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer og, ikke minst, risikoen ved snusbruk i svangerskapet.

Det er lenge siden tobakksrøykere kunne påberope seg manglende informasjon om helsefaren. Nøkternhet og pålitelighet er det fremste, og selvsagte, kravet til snusinformasjon.

Minileder: Sperret

Sparebanken Nord-Norge har sperret kontoen til 9.000 kunder fordi de ikke har identifisert seg og svart på spørsmål om hvitvasking.

Forhåpentligvis slår de ikke kundene ut med badevannet.