Mer politisk makt til Oslo-området?

OSLO-MAKT: Venstres valg-forslag betyr mer makt til Oslo-området, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Trond Sandnes

leder

Venstre skal naturligvis ha romslig anledning til å jobbe med sitt program for stortingsvalget i 2021, men det er illevarslende at en statsråd i partiet går på barrikadene for å redusere innflytelsen i distriktene. Riktignok mildnes effekten ved en foreslått minimumsrepresentasjon, men den prinsipielle tilnærmingen rokker ved en veletablert ordning som gir større demokratisk mangfold.

Det er NTB som melder at krefter i regjeringspartiet Venstre foreslår å kutte ordningen som gjør distriktsstemmer mer verdt enn stemmer fra Oslo-området ved stortingsvalg. I prinsipprogramkomiteen i Venstre er det uenighet, der Trine Noodt fra Troms og Finnmark Venstre har tatt dissens i komiteen. Det er klokt, så får vi håpe at en høringsrunde skyter ned forslaget.

På den andre siden av bordet finner vi blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, som onsdag la fram forslag til prinsipprogram. Hun mener det demokratiske prinsippet må være at alle stemmer teller likt. Dette vil være en åpning for betydelig sentralisering av makt, en sentralisering som er temmelig gjennomgående når maktapparatet skal utpekes.

Tar vi en tur til det utøvende maktapparat, er det syltynt fra nord rundt kongens bord, og det er heller ikke flust med representanter fra nord i regjeringskvartalet, enten det er rådgivere eller statssekretærer. I forbindelse med valget i høst tok da også Trine Noodt et ramsalt oppgjør med sentraliseringen i eget parti, der makta stimer sammen i hovedstaden. Hvis dette er svaret på kritikken, er det god grunn til å lure om Venstre vil være et parti under sperregrensen.

Det er grunner til at man i et moderne samfunn bruker noe mer enn innbyggertallet som utgangspunkt for goder og byrder. Differensiering av beskatning er en av måtene å veie opp, kjønnskvotering i styrerommene er en annen. Såkalt positiv diskriminering er en annen måte på rette opp åpenbare skjevheter. Geografi og areal er et annet parameter som gjerne teller. Er det eksempelvis rimelig at Finnmark og en av bydelene i Oslo har samme representasjon på Stortinget, for eksempel i lys av næringsstruktur, råvareeksport, grensa til Russland, suverenitetshevdelse og mange andre momenter som er naturlig å vekte?

At Venstre vil redusere makta til større partier er lett å forstå — og det er grunn til å være enig i at 16-åringer nå bør være med å påvirke. Men forhåpentligvis ser regjeringspartiet Venstre poenget i forhold til demokratisk underskudd i eksempelvis Troms og Finnmark. Timingen må også sies å være veldig dårlig. I forbindelse med sammenslåingen av Troms og Finnmark har statsministerpartiet Høyre brukt nokså sterke ord for å avkrefte at Troms og Finnmark ender med færre representanter, både på kort og lang sikt. Her bidrar Venstre til å holde liv i usikkerheten.

Minileder: Hallo!

Endelig får Kaperdalen på Senja mobildekning, takket være penger fra havbruksfondet.

Det må være dekning for å si at det ikke er et sekund for tidlig.