Anbud på liv og helse — et mareritt i nord

MARE: Et halvt år med Babcock har vært et mareritt for alle involverte, 

Helseforetakene opererer utenfor reell politisk kontroll

Folkebladet på lederplass onsdag 8. januar
leder

Det finnes nok av eksempler på at offentlig styring ikke nødvendigvis fungerer bedre enn privat tjenesteproduksjon, men spørsmålet er om liv og helse egner seg for anbudsrunder, der også politikerne settes i sjakk matt.

Etter et halvt år med den nye operatøren Babcock er det temmelig åpenbart at skiftet har blitt et mareritt for både helseforetaket, den svenske operatøren og ikke minst pasienter og pårørende. I Finnmark er situasjonen spesiell på grunn av lange avstander og det totale avhengighetsforholdet til luftambulansen når det haster. Derfor har krisen blitt ekstra merkbar der, og nok en gang sitter mange med en følelse av mangel på trygghet.

At det oppstår feil og sykdom er vanskelig å sette seg til doms over, men prosessen har vært alt annet enn god, både før, under og etter overtakelsen. Hullene i beredskapen har simpelthen vært for store og det er god grunn til å lure på om modellen fungerer. Skal det spares penger i anbudsrunder, handler det gjerne om betingelser, vaktordninger og utstyrsparken — og da kan selv små marginer bli avgjørende for hvem som får en tiårskontrakt.

For Babcocks vedkommende måtte de overta hele arbeidsstokken over natta og sørge for at både utstyr og piloter var 100 prosent klare. Fra sekund én. Man kan trygt konkludere med at det ikke gikk helt som planlagt. Vi har i alle fall lært at i framtida må kvaliteten på tjenesten være enerådende i vurderingen av hvem som skal operere luftambulansen, ikke pris.

Det begynner å nærme seg 20 års fartstid for helseforetakene. Det har vært noen gode erfaringer, men dessverre ser man også her at blåruss-mentaliteten har fått for stor plass. Lønnsnivået har tatt av, selv med profesjonaliserte styrer med relativt få politikere innblandet i selve drifta. Ett av problemene er at det ikke lønner seg å bruke ekstra tid på helheten innenfor helse og omsorg, for eksempel å holde en pasient i hånda.

Erfaringene siden 2002 viser oss også at helseforetakene opererer utenfor reell politisk kontroll. Det er mulig vi har hatt en rekke med svake helseministre, men vi tror først og fremst problemet er strukturelt. I tilfelle en helseminister griper inn, vil det fungere som mistillit og ren intervenering av styrerommene.

Derfor har man holdt fingrene av fatet. Kanskje pasientene hadde fortjent større grad av helhetstenkning?

Minileder: Sug, sug, sug

Universitetet i Tromsø ønsker å flytte hele flygerutdanninga, som i dag er delt med Bardufoss, til Tromsø. Men Avinor sier nei.

Tromsøsuget fortsetter, nå som kraftig turbulens.